Kommentar

Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Et anslag som går igjen er at 10 prosent av de med anoreksi eller bulimi er gutter og menn. Det er en tiendedel av et relativt stort tall: Folkehelseinstituttet oppgir at det til enhver tid er omkring 50.000 kvinner i Norge med spiseforstyrrelser, skriver Ingeborg Senneset. Foto: Frank May/Fotolia/NTB Scanpix

Gutter og menn med spiseforstyrrelser bærer byrden av et dobbelt stigma. For mange tier. For få kommer i behandling.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et anslag som går igjen er at 10 prosent av de med anoreksi eller bulimi er gutter og menn. Det er en tiendedel av et relativt stort tall: Folkehelseinstituttet oppgir at det til enhver tid er omkring 50.000 kvinner i Norge med spiseforstyrrelser, skriver Ingeborg Senneset. Foto: Julija Sapic/Fotolia/NTB Scanpix

Et anslag som går igjen er at 10 prosent av de med anoreksi eller bulimi er gutter og menn. Det er en tiendedel av et relativt stort tall: Folkehelseinstituttet oppgir at det til enhver tid er omkring 50.000 kvinner i Norge med spiseforstyrrelser, skriver Ingeborg Senneset. Foto: Lopolo/Fotolia/NTB Scanpix

«Jeg kan ikke få gjentatt mange nok ganger at jeg nå kun snakker om menn», bedyrer Harald Eia i sin siste spalte i NRK Ytring. Eia snakker om kroppsidealer og kroppspress, og vil ikke få det på seg at han «utløser et skred av kvinner med spiseforstyrrelser».

Det er det neppe noen fare for. Spiseforstyrrelser er (heldigvis) ganske mye mer kompleks enn at et humoristisk skråblikk på samfunnets empatispor dytter den jevne jente i faresonen over kanten. Det er derimot et annet skred jeg gjerne skulle sett, men som nå kan la vente enda litt lenger på seg.

Betraktes som «en kvinnelidelse»

Noen, men dessverre ikke mange, av pasientene jeg har møtt i psykiatrien – og det er noen hundre – har vært gutter eller menn innlagt for spiseforstyrrelser. Langt flere har det vært av dem som har tatt kontakt over mail eller melding, som har fortalt om anoreksi, bulimi, overspising og megareksi.

Skam og skjul preger hverdagen. Kontrollen er tapt til sykdommen, verdigheten er tapt til kategorien. De sier det ikke høyt – noe som setter behandling ute av rekkevidde.

Skam og skjul preger hverdagen. Kontrollen er tapt til sykdommen, verdigheten er tapt til kategorien

Barne— og ungdomspsykiatrien ved St. Olavs Hospital mener spiseforstyrrelser «på mange måter betraktes som en kvinnelidelse», og at det derfor for mange gutter vil være «en ekstra stor påkjenning å få diagnostisert en slik sykdom».

Store mørketall

Dermed vet vi heller ikke engang hvor mange som sliter. Folkehelseinstituttet sier det sannsynligvis er mange menn som lider av en spiseforstyrrelse uten å ha blitt diagnostisert. Flere fagpersoner og publikasjoner presiserer at tallene er usikre, og at mørketallene kan være store.

Et anslag som går igjen er at 10 prosent av de med anoreksi eller bulimi er gutter og menn. Det er en tiendedel av et relativt stort tall: Folkehelseinstituttet oppgir at det til enhver tid er omkring 50.000 kvinner i Norge med spiseforstyrrelser. Megareksi og ortoreksi er ikke med i disse anslagene.

Gutter og menn med spiseforstyrrelser bærer byrden av et dobbelt stigma. For mange tier. For få kommer i behandling

Sørlandet sykehus fortalte til NRK i 2013at de opplever en markant økning i antall gutter på Agder som behandles for alvorlige spiseforstyrrelser. Hos dem var antallet nærmest doblet på bare tre år. De fleste behandles for anoreksi. At det er den lidelsen de færreste med spiseforstyrrelser har gir en ytterligere indikasjon på store mørketall.

  • For noen tar treningen over hverdagen. «Magnus» (20) kan trene til han kaster opp – bare for å fortsette

Men noe er i endring, og noen menn våger seg ut i lyset. Rampelyset – om man kan kalle det det – til og med. Roger Sandmoen (31) sto frem i Aftenposten med anoreksi. Han var innlagt på RASP, og kalte seg et sykdomsgissel. Sigurd Jakola (18) sto frem i VG i 2014 med bulimi. Han mente han ble syk av å sammenligne seg med bilder av retusjerte kropper. Vi trenger flere som dem. Jeg er usikker på om å snakke om «såkalt» kroppspress er veien å gå.

Heia humor

16 år gamleMartin skrev i Si ;D om hvordan han har slitt med forventningene til kropp og utseende. Han trakk frem at «selv om det blir skrevet mest om jenter og kroppspress, så er det veldig mange, om ikke flere, gutter som sliter med kropp og selvbilde». I likhet med Harald Eia er Martin opptatt av nettopp kroppsidealer. De er begge inne på at idealmenneskene omtrent ikke finnes, annet enn i statuer og statuser. Men mens Eia ønsker dem velkommen, er de for Martin et mål for kritikk.

Gutter og menn med spiseforstyrrelser bærer byrden av et dobbelt stigma. For mange tier. For få kommer i behandling.

Humor bryter isen, den kan fjerne skammen, den kan bygge broer og den kan berede grunnen for åpenhet

Er det noe jeg har lært i psykiatrien, så er det verdien av humor. Folk kødder med seg selv og sine symptomer, galgenhumoren sitter løst om alt fra selvmord til tics. Humor bryter isen, den kan fjerne skammen, den kan bygge broer og den kan berede grunnen for åpenhet. Hadde jeg vært så morsom som Eia hadde jeg gått for å utløse et skred av dét.

Twitter: @ingeborgborg

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her kan du lese flere kommentarer fra Senneset:

  1. Les også

    Tunge psykiske lidelser kan gi en svak stemme. Da er det opp til oss andre å høre bedre etter

  2. Les også

    «Antibiotikaene kan sies å ha lagt grunnlaget for en medisinsk gullalder. Nå kan festen være over»

  3. Les også

    Når kommuner og kongebarn kludrer med kritisk tenkning

  4. Les også

    Norges nye superkjendis: En halvkjendis som ikke tror på vitenskap

  5. Les også

    Nyhetskommentar om anoreksi: Jeg kjenner igjen desperasjonen

  6. Les også

    «Nei, obligatorisk vaksine er ikke tvangsmedisinering»

  7. Les også

    «Her er syv gode grunner til å satse på terapi på nett»

  8. Les også

    «Mens 50 verdensledere gikk arm i arm for ytringsfrihet, kjente Raif Badawi merkene etter 50 piskeslag»

  9. Les også

    «Vaksineskeptikere spiller russisk rulett med barna»

  10. Les også

    Er det en betingelse for Märtha Louise og Nordeng at de ikke møter motdebattanter?

  11. Les også

    «Hei, jeg er en mann, og jeg er blitt sovevoldtatt»

  12. Les også

    «Sosiale medier flytter makt fra posisjon og penger til tanker og tastatur»

  13. Les også

    «Prinsessen legitimerer, fronter, fremmer og profitterer på ukritisk tenkning»

  14. Les også

    «Ikke bland deg med svartinger. Da blir ungene blandinger, og det blir ingen blonde igjen»

  15. Les også

    Fedme er den enkeltes ansvar! Strengt, men rettferdig?

  16. Les også

    «Ser dere i himmelen». Jeg stirret på telefonen. Hvem skulle jeg ringe? Henne? Ambulanse? Politi?

  17. Les også

    En «like» på Facebook betyr synlighet. Hva betyr det for sakene som er vanskelige å like?

  18. Les også

    Omkring 100 døgnbehandlingsplasser i psykiatrien legges ned årlig

  19. Les også

    Joralf Gjerstads evner er hverken guddommelige eller magiske

  20. Les også

    Kjære Helle Bornstein. Nå orker jeg ikke mer. | Linnéa Myhre

  21. Les også

    Mitt tilsvar i banandebatten | Helle Bornstein

  22. Les også

    Mat handler om mye mer enn sunt og usunt, kalorier og tilsetningsstoffer. Det handler om følelser. | Elisabeth L'orange Fürst

  23. Les også

    Kronikk om Skårderud-debatten: På vegne av meg selv

Les mer om

  1. Kultur
  2. Idealmenneske
  3. Spiseforstyrrelser

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord | Ingeborg Senneset

  2. KOMMENTAR

    Healing virker! Helbredelse er ekte! Mirakler finnes! | Ingeborg Senneset

  3. KOMMENTAR

    Vanlige folk er begynt å ta til motmæle når forfattere turer frem

  4. KOMMENTAR

    Sarah Sørheim: «Koblingen mellom ytringsfrihet og kultur kan bli gull verdt for kulturfeltet»

  5. KOMMENTAR

    Vi som misliker å være med i et vi | Frank Rossavik

  6. KOMMENTAR

    Er Abid Raja en svak statsråd eller en mann som lytter til fornuft?