Kommentar

Hva pokker gjør vi nå?

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
Når det norske oljeeventyret går mot slutten, kan det bli begynnelsen på et nytt. Allerede siver kompetanse fra oljeindustrien inn i alt fra maritime teknologier til grønn energi. Årene som kommer kan bli et Klondyke for gründere.

Solen går ned for oljenasjonen Norge.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da sentralbanksjef Øystein Olsen skulle oppsummere tilstanden i den norske økonomien i februar, sa han at vi går fra særstilling til omstilling. Ifølge næringsminister Monica Mæland har olje— og gassindustrien gitt oss inntekter på tolv tusen milliarder kroner siden den sprutet opp for første gang på selveste julekvelden i 1969. Det er derfor Olsen sier særstilling. Vi er verdens rikeste land. Så lenge det varer.

Siden årtusenskiftet er produksjonen av olje på norsk sokkel halvert. Som om det ikke var nok, har oljeprisene stupt. Det er derfor Olsen sier omstilling. I departementene legger de ansiktene i alvorlige folder. Vi trenger innovasjon, sier de. Men hva betyr det? Hva pokker gjør vi nå?

Robotene kommer

Det finnes bransjer vi vet at vi ikke bør satse på. Ifølge en rykende fersk rapport fra Stiftelsen för strategisk forskning ble 450.000 svenske jobber automatisert bort bare mellom 2006 og 2011. Så langt har det gått hardest ut over ansatte i industrien, butikkasser og administrativt ansatte. Til gjengjeld er det blitt flere dataspesialister, en yrkesgruppe som spås en pen utvikling de neste 20 årene. Er det så enkelt? Er det bare å lære kidsa koding?

Den nye oljen?

Da IKT-Norge hadde sin årskonferanse i forrige uke, minnet det om den gangen Ari Behn erklærte seg som den nye vinen fra balkongen på Theatercaféen i 1993. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil bli den nye oljen når vi har sugd Nordsjøen tørr, var budskapet. Næringsminister Monica Mæland forklarte at omstilling, innovasjon og konkurransekraft er grunnleggende greier i Sundvolden-erklæringen, og Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge forberedte oss på det kommende Drømmeløftet, som hun skal presentere i sin innovasjonstale 21. mai.

– Denne sektoren er den tredje største målt i omsetning, og den skal vokse, sa hun, og applauderte frem 12 teknologigründere som har fått til utrolige ting, mye takket være Innovasjon Norge, IKT-Norge, Forskningsrådet og Oslo Business Region. Veldig, veldig bra. Men er de den nye oljen? Tja.

Vil du være med i dansen, må du nærmest gi bort varene dine, og det er som kjent ingen oppskrift på lønnsomhet.

Trenger realisme

I sin ferske bok Datakrasj – hvorfor den digitale økonomien ikke virker, tar Ståle Økland et oppgjør med optimismen rundt den digitale økonomien: «Det finnes et vesentlig problem: Teknologien virker ikke som den skal. Den kan skape vekst for enkeltbedrifter og gjøre hverdagen vår enklere, men til tross for milliarder i IT-investeringer, digitalisering og forskning på ny teknologi, vokser ikke økonomien i Vesten nevneverdig», skriver han, og beskriver den digitale økonomien som «en priskrig der aktørene som får solgt sine varer ikke har marginer, mens de som har marginer ikke får solgt sine varer». I internettets tid er det enkelt å søke opp den laveste prisen. Vil du være med i dansen, må du nærmest gi bort varene dine, og det er som kjent ingen oppskrift på lønnsomhet. Når det er sagt, opplever jeg nok Økland som i overkant pessimistisk. IKT er viktig. Klart det. Men vi må ha mer.

Fuck oil er blitt et motebegrep i innovasjonskretser

Kriser betyr muligheter

«Global oppvarming åpner for helt nye muligheter», sa Al Gore til teknologihodene på Southwest i Texas i mars. Kanskje er det ikke Petter Smart med en ny app som skal redde den norske økonomien. Kanskje er det heller alle ingeniørene i oljeindustrien som kan gå over til å jobbe med grønn energi når gassflammene slukker på plattformene. Mange har allerede gått over, de aller største investeringene fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge går til prosjekter på nettopp dette området, til tross for at Siv Jensen fortsatt tviler på om klimaendringene er menneskeskapte, og fuck oil er blitt et motebegrep i innovasjonskretser. Eller kanskje den nye oljen blir noe helt annet. Innen helse, for eksempel. Til høsten åpner et flunkende nytt laboratorium for oppstartsbedrifter ved siden av Radiumhospitalet. Jeg tipper vi vil få se verdensledende medisinsk teknologi springe ut av det i løpet av få år. Kanskje kan vi prøvebore i undervisningsteknologi. Eller finansteknologi. Eller matproduksjon. Havteknologi. Eller IKT. Eller alt på en gang. Det eneste som er sikkert, er at vi trenger en konkret nasjonal strategi for å få det til.

Spenn og skills

– I dag har vi en styrt kurs mot underdekning på kompetanse på de områdene vi gjerne vil leve av i fremtiden. Da har vi et problem, sa Tarje Bjørgum i NHO til meg forleden. Det er et stort poeng. Encyclopædia Britannica ble ikke til ved en eksplosjon i et trykkeri. Myndighetene må bygge kompetanse, og gjøre Norge attraktivt for kompetanse utenfra. Uten det kan vi bare be sistemann slukke lyset når han går. Men myndighetene kan bidra med en ting til. Penger.

Et av de store problemene for det innovative Norge, er det som kalles Dødens dal, perioden frem til et prosjekt blir modent nok til at investorene tør gå inn i det. Hvem har råd til å gå inn med de summene som skal til for å vanne et frø frem til et megatre som bærer frukter i form av arbeidsplasser og økt vekst? Jo, nasjoner har det. Og i alle fall verdens rikeste land. For det er vi. Så lenge det varer.

Les også

  1. Norsk teknogrunder med 35 millioner unike brukere: Politikerne må legge til rette og så skygge banen

  2. De jakter på den nye oljen

Bare siden 2001 er den norske oljeproduksjonen halvert. Ikke siden 1987 har vi produsert mindre olje.

Les mer om

  1. Kultur