Me toler så inderleg vel det fråvær av fest som ikkje råkar oss sjølv
Ein pandemivinnars festtale.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.
Det har gått opp for meg at eg er ein pandemivinnar. Ikkje til å forveksle med koronaprofitør, å nei, eg er framleis ein strevande frilansar som saknar formidlingsoppdraga eg kunne livnære meg av i fjor.
Rett nok må eg vente i bilen medan barna har symjetrening, ikkje i den kokvarme og tronge garderoben som før. Men barna har fått kome tilbake til dei faste aktivitetane. Og eg har framleis råd til å betale for dei. Skulen er open (karantenebank i bordet) og eg kan skrive tekst på heimekontoret i fred og ro før huset fylles opp av folk. Det klatrar små barn på meg dag og natt, kjensla av isolasjon er svært fjern.
Les hele saken med abonnement