Kommentar

Er Exit Afghanistan det beste for alle parter? | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Hamid Karzai mener Afghanistan er i dyp krise fordi USA og Pakistan fremmer sine egne interesser i landet. Foto: Rahmat Gul / TT / NTB Scanpix

Snart 17 år etter invasjonen er Afghanistan i verre forfatning enn på lenge. Er slaget tapt?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken gikk den tidligere afghanske presidenten Hamid Karzai hardt ut mot USA. Han mente landet ikke gjør nok for å legge press på det pakistanske militæret og etterretningen. Dette til tross for at Donald Trump brukte første nyttårsdag på å twitre om at Pakistan huser terrorister som amerikanerne jakter på i Afghanistan.

Viktigere enn twitringen er dette: Det hvite hus besluttet tidligere i år å stanse sikkerhetsbistanden til Pakistan. Bistanden skulle bli holdt tilbake inntil militæret i Pakistan innfører «avgjørende tiltak» rettet mot afghanske Taliban og Haqqani-nettverket som angriper amerikanere i Afghanistan, het det fra den amerikanske regjeringen.

Beslutningen ble møtt med skuffelse fra Pakistan, som hevdet at landet «alltid har spilt en viktig rolle i krigen mot terror».

Det er Hamid Karzai dypt uenig i. Seksten år etter invasjonen er krigen i Afghanistan mer intens enn på mange år. Antall angrep fra Taliban i januar har aldri vært høyere enn i 2018.

Mislykket krigføring

Tidligere denne måneden kom boken Directorate S: The C.I.A. and America’s Secret Wars in Afghanistan and Pakistan. Den er skrevet av Steve Coll, dekan for journalistutdannelsen ved Columbia University og dobbel Pulitzer-vinner. Boken tegner et nedslående bilde av mislykket krigføring og politikk i Afghanistan fra amerikansk hold.

Over 100.000 afghanere er blitt drept, og i hovedstaden Kabul blir sivile utsatt for stadig nye angrep, både fra Taliban og IS. Det eneste som er sikkert, hevder Coll, er at situasjonen vil bli enda verre dersom amerikanerne forlater landet.

Gjør de det, vil Taliban kunne ta makten, denne gang i allianse med Al Qaida og IS, med sterkere undertrykkelse av afghanere og større trussel mot Vesten. Coll hevder likevel at «ingenting virker». USA og Europa har brukt milliarder av dollar på humanitær bistand og infrastruktur og samtidig bidratt til vold, korrupsjon og instabilitet. Hvis ingenting virker, hva gjør man da?

I august ga Trump de amerikanske styrkene i Afghanistan frie tøyler, en overraskende beslutning fra en president som ellers hadde flagget større grad av amerikansk isolasjonisme. Siden har USA trappet opp offensiven mot antatte opprørsmål. Amerikanske fly og droner avfyrte i fjor 4361 bomber og raketter mot mål i Afghanistan, 2.300 av dem etter august. Det falt flere amerikanske bomber i landet i fjor enn i de to foregående årene til sammen.

Det har ført til kraftig gjengjeldelse fra Taliban og IS. Ifølge det amerikanske Terrorism Research & Analysis Consortium (TRAC), som registrerer og dokumenterer krigshandlinger i Afghanistan, sto Taliban bak 472 angrep bare i januar.

Foto: Signe Dons

Femti ganger så viktig for USA

Skal man tro Steve Coll, foregikk det en ubehagelig samtale mellom daværende president Hamid Karzai og den nyvalgte amerikanske visepresidenten Joe Biden i 2008. Biden kom med et utkast til en ny avtale mellom Afghanistan og USA, men forlangte til gjengjeld at afghanerne gjorde mer for å stanse korrupsjon og opiumsproduksjon.

Karzai var ikke fornøyd. Han ville at USA skulle legge større press på Pakistan. Svaret Biden ga, var slående: «Herr president, Pakistan er femti ganger viktigere for USA enn Afghanistan». Karzai oppsummerte beskjeden fra Biden slik: «Taliban er deres problem, Al Qaida er vårt problem.»

Ti år senere er situasjonen alt annet enn oppløftende. USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging (SIGAR) konkluderte nylig i en rapport med at Taliban – til tross for USAs opptrapping – nå har kontroll eller stor innflytelse i minst 50 prosent av landet, mens andre anslår at opprørerne har grep om minst 70 prosent av landet, melder nyhetsbyrået NTB.

Ifølge SIGAR har USA brukt 570 milliarder kroner på de afghanske sikkerhetsstyrkene siden 2002.

Kan det bli verre?

Samtidig som voldshandlingene i Kabul tiltar i styrke og hyppighet, fortsetter amerikanske droner å gå til angrep på pakistansk territorium. Senest denne uken ble nestlederen av Taliban i Pakistan, Khalid Mesud, drept i et amerikansk droneangrep i fjellområdet Waziristan i Pakistan.

At USA har valgt å stille sikkerhetsbistanden til Pakistan i bero, er både forståelig og fornuftig. Men kanskje er det på tide å spørre seg om man burde gå enda lenger.

Det er i det minste på tide å vurdere om verden blir bedre eller verre dersom Vesten trekker seg helt ut, militært og økonomisk, fra både Afghanistan og Pakistan.

111.000 mennesker er blitt drept fra 2001 til 2016. Blant disse er over 31.000 sivile afghanere, over 30.000 afghanske soldater og politifolk, samt 42.100 medlemmer av Taliban og andre militante grupper.

Når skal man erkjenne at slaget er tapt?

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Therese Sollien
  3. Den islamske staten (IS)
  4. Taliban
  5. Afghanistan
  6. Pakistan

Therese Sollien kommentar

  1. KOMMENTAR

    Farlig farvann

  2. KOMMENTAR

    Velkommen til de humørløses tribunal

  3. KOMMENTAR

    Vesten mot Østen

  4. KOMMENTAR

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  5. KOMMENTAR

    Slutt på unnskyldningene

  6. KOMMENTAR

    Heller ikke under første verdenskrig skjøt man på hverandre når man mente å bomme.