Kommentar

Stortingsgruppene får for mye penger | Haakon Riekeles

  • Haakon Riekeles
    Haakon Riekeles
    Samfunnsøkonom i Civita

Partiene på høyresiden bruker mest på velferdstiltak. Her fra et møte i Fremskrittspartiets gruppe på Stortinget i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det er ekstra pinlig at partier på høyresiden utmerker seg i negativ forstand når det gjelder penger på fest og moro.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aftenposten har avdekket at partigruppene på Stortinget bruker svært mye på velferdstiltak. Frp brukte nesten 27.000 kroner pr. person i 2017, mens Høyre brukte 13.000 kroner. Disse to partiene har vekslet mellom å bruke mest hvert år siden 2013. Venstre og KrF bruker mindre, men også deres pengebruk på henholdsvis 3881 kroner og 4416 kroner pr. person er skyhøyt over hva offentlige etater får bruke.

Partier på høyresiden er vanligvis opptatt av moderasjon i offentlig pengebruk. Det er derfor ekstra pinlig at akkurat disse partiene utmerker seg i negativ forstand.

Rådgiverstanden eser ut

Det er kritikkverdig i seg selv at det brukes unødvendig mye av skattebetalernes penger på fest og moro. Men det er også et symptom på et større og viktigere problem, nemlig for store bevilgninger til partigruppene.

Stortingsgruppene fikk i fjor 185 millioner kroner. Det kommer i tillegg til partistøtten på over 400 millioner kroner. Stortingsrepresentantenes lønn og deres reisedekning finansieres over Stortingets driftsbudsjett, og kommer også i tillegg. Reglene for tilskuddet til gruppene tilsier at det ikke kan brukes til å støtte partiorganisasjonene eller til politisk reklame. Det eneste formålet som da gjenstår, er å lønne rådgivere på Stortinget.

Resultatet er derfor at stortingsgruppene har stadig flere ansatte. Årsregnskapene viser at stortingsgruppene i 2017 hadde totalt 203 årsverk, mot allerede høye 187 i 2009. Bare en del av økningen kan tilskrives at det er to nye partier på Stortinget.

Fare for rådgiverstyring

Flere ansatte enn representanter gir en fare for at politikken blir styrt av rådgivere heller enn av de folkevalgte. I verste fall kan representantene reduseres til rene gallionsfigurer som skal profilere partiene i mediene, mens reell makt flyttes til rådgivere.

Det er åpenbart viktig at stortingsgruppene har ressurser til å følge opp det daglige politiske arbeidet på en tilfredsstillende måte, men det er ikke klart hvorfor det trengs stadig flere ansatte. Flere rådgivere kan være en del av forklaringen på at det vedtas rekordmange anmodningsvedtak, som er en uheldig og ressurskrevende detaljstyring av departementene.

Stortinget bør kutte mer enn offentlig sektor

Det er også sannsynlig at partigruppene har styrket kommunikasjonsarbeidet. Konkurransen mellom partiene om velgernes gunst er et nullsumspill. Stadig mer ressurser til kommunikasjon og spinn gir ingen åpenbar gevinst for samfunnet.

Regjeringen har innført en kontroversiell avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i offentlig sektor, der driftsbudsjettene årlig kuttes med 0,5 prosent. En del av motivasjonen er en erkjennelse at et byråkrati som eser ut, kan ha negative konsekvenser for samfunnet utover den direkte budsjettkostnaden. Den erkjennelsen bør stortingsrepresentantene rette mot sine egne grupper. Kuttet som trengs der, er langt større enn 0,5 prosent.

Hver onsdag skriver Andreas C. Halse eller Haakon Riekeles i Aftenpostens spalte Internrevisjonen om norsk politikk. Riekeles kritiserer høyresiden, mens Halse kritiserer venstresiden. Haakon Riekeles er samfunnsøkonom i den liberale tankesmien Civita. Han er nestleder i Oslo Venstre og har tidligere vært nestleder i Unge Venstre.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.