Kommentar

Storbritannia er svekket og isolert. Gamle venner har vendt dem ryggen. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Inge Grødum

Landene i Nord-Europa har prioritert egne interesser og startet en ny klubb innad i EU. Britene fikk aldri den brexit-hjelpen de hadde håpet på.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

BRUSSEL: I en ny, satirisk video kommer Sveits med en utstrakt hånd til britene. Livet som singel og venneløs er slett ikke så verst, er budskapet.

«Velkommen tilbake på markedet. La oss bli venner og bygge vår egen union. The European Union of Non European Union Members. The EUNEUM», lyder forslaget fra alpelandet.

Storbritannia har selvfølgelig fortsatt allierte, men videoen treffer et ømt punkt. For på både den europeiske og den globale scenen fremstår Storbritannia som svekket og isolert.

Det tradisjonelt gode forholdet til USA er blitt langt dårligere med Donald Trump i Det hvite hus. I flere utenrikspolitiske spørsmål, blant annet knyttet til Iran-avtalen, Parisavtalen og handelspolitikk, har britene måttet ta tydelig avstand fra USA. På samme tid forsøker de altså å skille seg fra EU.

Vanskelige vennskap

Det er ikke gitt at det blir enklere fremover. Uten tilknytningen til EU vil britene være langt mindre interessante for amerikanerne. Samtidig har de krevende forhandlingene i Brussel forsuret forholdet til mange av Storbritannias tradisjonelle partnere i Europa.

Land britene hadde trodd ville gi dem drahjelp i forhandlingene, som Danmark, Nederland og Tyskland, har vært blant dem som har stått aller hardest på kravene. Særlig har de vært sterke motstandere av å la britene få i pose og sekk, altså å gi dem en avtale der de kan selge sine varer og tjenester på kontinentet uten å følge alle EUs regler. Å sikre EUs indre marked har med andre ord vært langt viktigere enn å opprettholde et så godt forhold til Storbritannia som mulig.

Britene ser ut til å ha undervurdert hvor raskt land som vil ut av EU, ender opp i kulden

Danmark er et godt eksempel. Landet har stått sammen med britene i hele 88 prosent av avstemningene i EU-rådet og har hatt Storbritannia som et av sine viktigste eksportmarkeder. Likevel har de kjempet imot statsminister Theresa Mays skisse til en fremtidig handelsavtale. Danskene frykter at den vil ramme næringsliv og arbeidsplasser.

«Det er ikke i vår interesse å være hjelpsom og vennlig [overfor Storbritannia]. Vi ville tapt. Jo mer du setter deg inn i saken, desto tøffere blir linjen din», har en dansk diplomat uttalt til Financial Times.

  • De siste tiårene har vært en gullalder for små land som Norge. Fremtiden kan bli langt verre.

Fort ut i kulden

Britene ser ut til å ha undervurdert hvor raskt land som vil ut av EU, ender opp i kulden. De har også undervurdert samholdet i unionen.

Det som gjør skilsmisseavtalen med EU vanskelig å svelge i London, er den såkalte «reserveløsningen» for Nord-Irland. Den binder Storbritannia til EUs tollunion på ubestemt tid. Ordningen skal sikre at grensen mellom Irland og Nord-Irland forblir usynlig også i fremtiden, og er med i avtalen etter krav fra Irland.

Tanken på å skulle inngå en avtale med Storbritannia over hodet på irene, er fremmed i EU. Interessene til dem som er på innsiden av klubben, er det som teller, og for Irland er grensespørsmålet vitalt. Da betyr det lite at de har bare 4,8 millioner innbyggere, mens Storbritannia har 66 millioner.

Hansaforbundet 2.0

Selv om britene fortsatt er medlem av EU på papiret, peker mange her i Brussel på at de i praksis allerede har forlatt unionen. Det som ikke handler om brexit, bryr de seg lite om.

Når Storbritannia etter planen formelt går ut av EU 29. mars, blir tomrommet enda tydeligere. Når maktbalansen i EU forrykkes, kan det få betydelige negative utslag for Danmark, Sverige, Nederland og de andre landene som tradisjonelt har stemt sammen med Storbritannia.

Brexit gjør dem på mange måter foreldreløse, og det har de allerede tatt konsekvensen av. En ny samarbeidskonstellasjon som har fått navnet Hansaforbundet 2.0, er på alles lepper i Brussel.

I den nye gruppen samarbeider Irland, Nederland, Danmark, Sverige, Finland og Baltikum om felles posisjoner og politikk. Alliansen har vist seg effektiv, blant annet har den stagget Frankrikes ambisjoner om et langt mer omfattende samarbeid i eurosonen.

Små mot Kina og USA

Det har skapt frustrasjon og sinne sør i Europa. Spanias finansminister har omtalt klubben som «små land med liten tyngde». Også Frankrikes finansminister Bruno Le Maire har gått til angrep.

«Hvis vi skaper lukkede klubber og allianser innen EU, risikerer vi å tape tid og svekke vårt felles prosjekt», sier Le Maire.

For Norges del er det bra at små, åpne land med interesser som ligner våre, klarer å koordinere seg i EU. Men Hansa-landene må passe seg for ikke å gå i den samme fellen som Storbritannia.

Hvis de tar rollen som destruktive bremseklosser og nasjonale politikere ender opp med å gi EU skylden for alt som er galt, kan det danne grunnlag for nye EU-exiter.

«Jeg er ikke så sikker på at Hansaforbundet vil være i posisjon til å takle konkurransen fra Kina og USA», uttaler Frankrikes finansminister tørt.

Akkurat det samme kan sies om Storbritannia.

Følg kommentatoren på Facebook for flere analyser.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Europa
  3. EØS
  4. EU
  5. Storbritannia
  6. Irland
  7. Danmark

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Bløffer EU om brexit? Det er det britene gambler på nå.

  2. VERDEN

    Da Storbritannia forlot EU, ble man kvitt den største kranglefanten. Nå har EU fått nye kverulanter.

  3. VERDEN

    Barnier: EU innstilt på nye forsikringer om irskegrensen

  4. VERDEN

    Johnson advarer EU om at det ikke blir brexit-utsettelse

  5. KOMMENTAR

    Motstanderne er dypt splittet. Boris Johnson kan få sin kaos-brexit.

  6. KOMMENTAR

    Drømmen min var at britene skulle bli i EU. Nå tror jeg det er best om de går ut.