Kommentar

Rettspsykiatrien vakler videre

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten
- Synne Sørheim og Torgeir Husby er erfarne, anerkjente psykiatere med lang rettspsykiatrisk erfaring. Rapporten om Anders Behring Breivik er på 243 sider. Til sammenligning var rapporten om 37-åringen fra 2007 på 23 sider, skriver Per Anders Madsen.

Svekket tillit. Rettspsykiatere skal undersøke 37-åringen som er siktet for drapet på 16 år gamle Sigrid Schjetne. Men holder arbeidet mål?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Politiet vil begjære en judisiell observasjon av den siktede 37-åringen i Sigrid-saken. Mannen motsetter seg ikke dette, selv om han hardnakket benekter at det er noe galt med hans mentale helse.

Det er god grunn til å få mannen utredet. I 2007 sto han tiltalt for grov vold etter å ha slått en kvinne i hodet med en jernstang, og i forbindelse med rettssaken ble det utarbeidet en psykiatrisk rapport. Ifølge Dagsavisen fremgår det av rapporten at mannen har vært i kontakt med psykiatrien siden tenårene, og at han i mange år har vært plaget av ukjente stemmer i hodet som har kommandert ham til å begå voldshandlinger.

Rettspsykiaterne konkluderte med at han hadde en dyssosial, emosjonell personlighetsforstyrrelse og panikklidelse, men at han ikke var psykotisk og dermed heller ikke utilregnelig.

Dommerne la rapportens konklusjon til grunn for sin kjennelse og dømte ham til to års fengsel. Det var ikke noe oppsiktsvekkende hverken med rettens håndtering eller sakens utfall.

I søkelyset

Slik var det i 2007. Men når 37-åringen nå på nytt skal sendes ut i det rettspsykiatriske utredningssystemet, denne gangen som siktet i drapssak som har rystet hele nasjonen, er situasjonen en annen.

I snart et år har offentlighetens søkelys vært rettet mot rettspsykiaternes arbeidsvilkår, faglige selvforståelse, arbeidsmåte og systemet for kvalitetssikring av rapportene deres. Mitt inntrykk er at vi ikke har noen rettspsykiatri. Det vi har, er psykiatere som tar rettspsykiatriske oppdrag ved siden av sin vanlige jobb.

Slik er det ikke i Danmark eller Sverige. Der er rettspsykiatri en egen fagdisiplin, utredningene gjøres på egne klinikker av en bredt sammensatt faggruppe som er trenet i dette arbeidet. I Norge fordeles oppgavene på et stort antall psykiatere, og oppdraget går til dem som er ledig og kan takke ja. En ordning som sikrer kvalitet?

Dette spinkle, nærmest ikke-eksisterende rammeverket er én side ved tillitskrisen som har rammet rettspsykiatrien i kjølvannet av 22. juli-saken.

Kritikken

Synne Sørheim og Torgeir Husby er erfarne, anerkjente psykiatere med lang rettspsykiatrisk erfaring. Rapporten om Anders Behring Breivik er på 243 sider. Til sammenligning var rapporten om 37-åringen fra 2007 på 23 sider.

Ingenting tyder på at Sørheim og Husby tok lett på oppgaven, og de visste at rapporten ville bli møtt med stor offentlig interesse. Like fullt ble måten de hadde gjennomført undersøkelsen på, den faglige tilnærmingen og tolkningene de gjorde av sine observasjoner, gjenstand for knusende kritikk.

Sørheim og Husby hadde presset Breiviks virkelighetsforståelse inn i en tolkningsramme den ikke hørte hjemme i, mente Oslo tingrett. Til syvende og sist valgte dommerne å se bort fra konklusjonene deres.

Den rettsmedisinske kommisjon skal kvalitetssikre de rettspsykiatriske utredningene. Den hadde ingen vesentlige bemerkninger til Sørheim og Husbys rapport. Spørsmålet i dag er dette: Hva er kommisjonens godkjentstempel verdt etter at domstolen knuste rapporten og underkjente dens bevisverdi?

Bare så det ikke glemmes: Det er den samme kommisjonen som skal behandle utredningen av den drapssiktede 37-åringen, med den betydning det kan ha dersom det kommer til tiltale og rettssak.

"Ikke ubetydelig vekt"

En interessant passasje i aktor Svein Holdens prosedyre i terrorrettssaken avdekker et annet aspekt ved rettspsykiatriens krise. Han argumenterer mot at Breivik lider av personlighetsforstyrrelser fordi symptomene da må ha vist seg tidlig. Han mener — som Sørheim og Husby - at vi står overfor personlighetsendringer som inntreffer fra rundt 2006. Så fortsetter Holden:

"I forlengelsen av dette må det også vektlegges at Den rettsmedisinske kommisjon støtter de første sakkyndiges vurdering av disse symptomene. Og de er likeledes skeptiske til om grunnvilkårene for personlighetsforstyrrelse er oppfylt. Fra denne side oppfatter vi kommisjonen som en kilde av ikke ubetydelig vekt. Organet besitter betydelig faglig kompetanse og erfaring i å kvalitetssikre judisielle observasjoner."

Det er ingen bombe at aktoratet i 22. juli-saken støtter seg til vurderingene fra Den rettsmedisinske kommisjon. Men tingretten så det altså annerledes. På sentrale punkter om symptombeskrivelser og diagnosevurderinger går retten hardt ut mot kommisjonens vurderinger.

Påtalemyndigheten har tillit til arbeidet utført av Den rettsmedisinske kommisjon, domstolen har det ikke. Kan norsk rettspleie slå seg til ro med dette?

Tar seg god tid

Justisminister Grete Faremo har forlengst varslet at det skal nedsettes et utvalg som skal se på straffelovens utilregnelighetsregler. Utvalget skal også vurdere hvordan sakkyndige skal brukes i straffesaker der det er tvil om tiltales tilregnelighet. Det skal få et bredt mandat, med en bred tilnærming til rettspsykiatriens organisering og plass i rettspleien.

På forsommeren sa Faremo at hun ville vente til dommen mot Anders Behring Breivik var rettskraftig før utvalget ble nedsatt. Dommen var rettskraftig 7. september. Man skulle tro at utvalget kunne komme i gang?

Nei. Faremo tar seg meget god tid. Målet er å få nedsatt utvalget før jul, melder Justisdepartementet nå. Deretter begynner arbeidet.

Slik går dagene, ukene og månedene - kanskje årene. Norsk rettspleie er henvist til å måtte greie seg med en vaklende rettspsykiatri, med de utfordringer for rettssikkerheten dette innebærer. Men hvor lenge?

per.anders.madsen@aftenposten.no

Les også

  1. Fem hjelpsomme feil

  2. Politiet vil ha judisiell observasjon av Sigrid-siktet

  3. Den moderne gapestokken

  4. - Vi hadde ikke begjært han løslatt hvis vi trodde han skulle bli fengslet

  5. Vil begjære siktet 64-åring løslatt

Les mer om

  1. Kultur