Kommentar

En svak bris av normalisering | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Valget i Nederland kan varsle slutten for ytre høyres oppsving. Men det er for tidlig å sprette champagnen, noe som dessuten kan virke mot sin hensikt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er brexit, Donald Trumps valgseier i USA og oppsvinget til diverse ytre høyre-partier i Europa deler av ett og samme fenomen?

Mange analytikere har ment det. Det samme har aktørene på ytre høyre fløy, som gjerne vil være del av en bølge.

En konkret fellesnevner er muslimfrykt og innvandringsmotstand. En litt mer diffus er forestillingen om et folkelig opprør mot eliter, herunder etablerte medier, som også spilles på i alle de aktuelle landene.

Så er det viktige forskjeller også. I USA og Storbritannia handlet det om oppdemmet misnøye i store grupper av velgere som har sakket etter lønnsmessig og føler seg marginalisert. I rike Nederland, der Geert Wilders PVV var i ferd med å bli største parti, er det vanskeligere å snakke om et slikt sjikt.

Les også

Geert Wilders vant ikke valget i Nederland. EU-vennlige partier går kraftig frem.

Nyansert bilde

I Østerrike, Tyskland og Nederland seiler ytre høyre-partier høyt delvis som protest mot at storkoalisjoner mellom tradisjonelle høyrepartier og sosialdemokrater i årevis har gjort politikken meningsløs og ugjennomtrengelig for folk flest. I Frankrike og USA er det ikke noe slikt inne i bildet.

Trumps valgseier hadde også spesifikt amerikanske forklaringer.

Mange briter stemte for å forlate EU simpelthen fordi de ville forlate EU. En del av dem sto for øvrig på venstresiden.

Det er ikke alltid så lett å vite om man skal vektlegge likheter eller forskjeller.

På samme måte kan det være smart ikke å overfortolke utfallet av valget i Nederland.

Les også

Europa lettet etter valget i Nederland: – Ikke noe #Nexit

87 prosent mot Wilders

Statsminister Mark Rutte fra det liberale høyrepartiet VVD tok innersvingen på Geert Wilders PVV i valgkampens siste fase ved å skape en feide med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Da Rutte nektet tyrkiske politikere å drive valgkamp i Nederland, spilte han – litt spissformulert – på muslimfrykten Wilders hadde tenkt å vinne valget på.

Likevel er det vanskelig å overse at en av de største stjernene blant europeiske høyrepopulister ikke fikk mer enn 13 prosent – etter å ha dominert valgkampen. Dette er litt mer enn Wilders fikk i 2012, men mindre enn i 2010.

Med en valgdeltagelse langt over vanlig nivå, sørget nederlenderne for at sosialistiske, grønne, liberale, konservative og jevnt over EU-vennlige partier fikk resten av stemmene.

Les også

Måling: Macron kan slå Le Pen i begge omganger

Macron favoritt

Det er et klart budskap, tross det nevnte forbeholdet. I dag puster mange lettere, blant annet i EU-hovedkvarterene i Brussel.

Også andre steder er det lysning for alle som ikke ønsker det illiberale ytre høyre velkommen til maktens korridorer.

Foran første runde av presidentvalget i Frankrike 23. april er det nå jevnt mellom ytre høyre-partiet Nasjonal Fronts (FN) Marine Le Pen og den uavhengige sentrumskandidaten Emmanuel Macron. Sistnevnte, en proeuropeisk liberaler, er klar favoritt til å vinne andre runde, men nå ser det ut til at han har en sjanse til å slå Le Pen også i første.

Macrons seier er likevel ikke sikker. For eksempel kan en ny stor jihadistisk terroraksjon gi Le Pen oppdrift.

Les også

Angela Merkel dømt til åpenhet

AfD noe svekket

For Frauke Petrys Alternativ for Tyskland (AfD) spriker marsmålingene mellom åtte og elleve prosent. Nivået er en dobling av oppslutningen ved forrige valg (4,7 %), men er lavere enn for noen måneder siden.

Forbundskansler Angela Merkel (CDU) er nok mer bekymret over at sosialdemokratene (SPD) har fått et kraftig oppsving etter at Martin Schulz ble kåret til partiets kanslerkandidat.

Mange målinger har vist stor uro over hvordan storkoalisjonen med CDU/CSU og SPD styrer landet og over den økte innvandringen, særlig av muslimer. Likevel ser de færreste tyskere ut til å ville gi sin stemme til ytre høyre.

Årsakene er mange. En modererende mekanisme kan spille inn hos mange: Jeg er misfornøyd, men ikke ekstremist.

Les også

Trumps egne ord ble brukt mot ham da innreiseforbudet ble stoppet

Aksjon og reaksjon

Andre partier har justert politikk og retorikk for å fange opp misnøyen ytre høyre spiller på. Et kynisk eksempel er Mark Ruttes, men det kan også handle om justeringer av sosialpolitikk, handelspolitikk og annet.

En tredje årsak er den naturlige reaksjonen. Ytre høyres fremvekst er (eller var) en reaksjon mot rådende politikk. Også ytre høyres makt møtes med en reaksjon. Trumps seier i USA har ført til oppblomstring av liberal og progressiv opposisjon i landet. Seieren for EU-motstanderne i Storbritannia har ført til et oppsving i støtten til Unionen i mange land.

Det som ikke er klart, er om trenden er entydig. Hvis eliter spretter champagneflasker for tidlig, vil det ikke hjelpe dem. De bør nøye seg med øl.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

  1. Les også

    Republikansk kaos om helsepolitikk | Frank Rossavik

  2. Les også

    «Ny Blair» kan bli fransk president | Frank Rossavik

  3. Les også

    Håpet om status quo | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Nederland
  2. EU
  3. Presidentvalget i Frankrike
  4. Tyskland

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    EU slapp med skrekken | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Nederlandske Geert Wilders vil ikke debattere med motstandere, og lar seg nesten ikke intervjue. Allikevel er han valgkampens hovedperson.

  3. VERDEN
    Publisert:

    De er blitt tiet ihjel, angrepet og svartmalt. Men tyveri kan fungere best mot populistene.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  5. VERDEN
    Publisert:

    Geert Wilders vant ikke valget i Nederland. EU-vennlige partier går kraftig frem.

  6. VERDEN
    Publisert:

    2017 var året da «den patriotiske våren» skulle komme til Europa. Fasiten viser noe annet.