Kommentar

Solbergs vanskelige ferd

GARDERMOEN (Aftenposten): Fire regjeringsår med Erna Solberg har forandret Norge. Og forandret Høyre. Slett ikke alltid like frivillig.

Inge Grødum

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Det er de politiske seirene som feires på helgens Høyre-landsmøte på Gardermoen. Her snakkes det varmt om skolesatsing og kommunereform. Begeistringen er stor for alt som med litt raushet kan fortjene merkelappen «et fornyet Norge».

Da er det fort gjort å overse at Solberg-regjeringens år har skjedd på et bakteppe av enorme økonomiske og politiske forandringer.

Viktigere enn partiprogrammer

Ingen spådde noe slikt for fire år siden, men ved en skjebnens ironi faller Solberg-perioden sammen med de mest dramatiske forandringene vi har sett på flere tiår. Internasjonale jordskjelv som ryster også oss.

Krim-invasjonen forandret det sikkerhetspolitiske bildet og ble et vendepunkt i norsk forsvarsdebatt. IS-kalifatet inviterte til nye allianser og norske utfordringer. Flyktningekrisen snudde europeisk virkelighetsforståelse på hodet og Norge fulgte etter. Oljeprisfallet gledet resten av verden, mens norsk økonomiske selvforståelse fikk seg en knekk.

Alt dette har vært mye viktigere for landet vårt enn partiprogrammenes ønskelister. Oljeprisfallet ble dessuten avgjørende for den økonomiske politikken.

Krisen avlyst

40 000 solide jobber forsvant på oppsiktsvekkende kort tid. Det er bare ett år siden Jonas Gahr Støre insisterte på at Norge var i krise. Solberg-regjeringen ble anklaget for ikke å ta den på alvor. Nå er kritikken stilnet og det skumle krise brukes ikke mer.

Torsdag presenterte SSB ferske prognoser for de kommende fire år: «Det går mot lysere tider både for norsk økonomi og nordmenns lommebøker,» er Dagens Næringslivs oppsummering. Mens Finansavisen for noen dager siden kunne fortelle at «Vestlandet friskmeldes.»

Erna Solberg kan ikke alene ta æren for dette. Men når en regjering får ansvaret for alt som går galt i økonomien, ja, så blir det i overkant kritisk ikke å gi den noe av æren når det går bedre. Det er bare å minne om da Jens Stoltenberg vant 2009-valget på en vellykket håndtering av finanskrisen.

Tidligere partileder Kåre Willoch tok til orde for måtehold da han talte til Høyres landsmøte på Gardermoen Monica Strømdahl

Willochs advarsel

Men den økonomiske politikken har utvannet Høyres forsiktighetsgener. «Det blir ingen hjemme-alene-fest med meg,» var en av Erna Solbergs klassiske replikker under 2013-valgkampen. Slik møtte hun sine kritikeres anklager om at Fremskrittspartiet ville drive den statlige pengebruken i været.

Men kritikerne fikk til en viss grad rett. Ikke bare motkonjunkturpolitikken i oljeprisfallets kjølvann, men også Siv Jensens fire år i Finansdepartementet har forandret Høyres syn på statlig pengebruk. Klassiske konservative dyder som forsiktighet og husholdering er ikke så lette å få øye på.

På helgens landsmåte er det få taler som med styrke har tatt det klassiske Høyre-begrepet «måtehold i pengebruken» i sin munn.

En av dem var til gjengjeld den 88 år gamle partilegenden Kåre Willoch.

  • Les også Solveig Ruuds nyhetsanalyse: Spisse kanter og konkrete løfter er luket ut av Høyres programforslag

Høyre som «utgiftsparti».

Oljepengebruken i fire Solberg-år gjør det vanskelig for dagens Høyre å snakke foraktelig om «utgiftspartiene». Nå er det selv ett av dem. Eller som Minerva-kommentatoren Jan Arild Snoen har spissformulert det:

«Jeg har fått kritikk for å si at Regjeringen bruker penger som fulle sjøfolk. Jeg beklager dette overfor sjøfolkene. Denne regjeringen bruker penger som fulle Høyre-folk.»

Høyre er så utvilsomt fortsatt opptatt av å stramme inn på den statlige pengebruken. Det er bare det at slikt ikke passer så godt når partiet selv sitter i regjering. Det overlates til neste generasjon å foreta de smertefulle valgene en slik retning krever.

Å stramme inn blir selvsagt ikke lettere når regjeringspartneren heter Fremskrittspartiet.

Intet valg mer

Før valget for fire år siden insisterte Erna Solberg på ikke å velge mellom Fremskrittspartiet og sentrumspartiene KrF og Venstre. Det var fornuftig. Et slikt valg var da heller ikke nødvendig.

Nå har ikke Høyre lenger noe valg. Så lenge Frp selv vil sitte i regjering, står det ikke i Erna Solbergs makt å kaste det ut. Det er ønsketenkning fra KrF og Venstres side at Høyre ved borgerlig flertall til høsten kan danne en blågrønn regjering uten Frp. Da må i så fall Frp selv akseptere en slik løsning.

Nøkkelen til samarbeidsdøren er det nå hun som sitter med, ikke Erna Solberg.

Også slik er situasjonen forandret de siste fire å. Det hjelper heller ikke at partiene rundt Høyre slett ikke har nærmet seg hverandre disse fire årene.

I Solberg-regjeringens tid er retorikken blitt skarpere og mer uforsonlig, også mellom samarbeidspartiene, skriver Harald Stanghelle Monica Strømdahl

Maktesløs statsminister?

Nå kan det diskuteres hvor mye av dette som er politikk og hvor mye som er retorikk.

Men i Solberg-regjeringens tid er retorikken blitt skarpere og mer uforsonlig, også mellom samarbeidspartiene. Tonen mellom Frp og de to sentrumspartiene er til tider en parodi på samarbeid. De verste eksemplet er nok da Per Sandberg (Frp) nærmest gav KrF skylden for IS-helvetet og da Sylvi Listhaug forrige helg på infamt vis raljerte over at Knut Arild Hareide gikk i Pride-paraden.

Slikt er så langt fra Erna Solbergs stil som vel mulig, men hun er heller ikke den som åpent og tydelig setter foten ned. Kanskje er hun rett og slett maktesløs. Eller kanskje hun mener dette er prisen å betale for å ha et parti med en høyrepopulistisk historie som regjeringspartner. Det koster dyrt å være den forsonende kraften på borgerlig side. Også når forsoningen synes nokså mislykket.

Det ligger imidlertid langt fra Høyres tradisjoner å bidra til at det dyrkes et politisk språk som fremelsker det uforsonlige. Slik blir det også vanskeligere enn nødvendig å finne brede politiske løsninger.

Udiskutabel historie

På ett område representerer Erna Solbergs regjering udiskutabel historie. For i fire år nå har Fremskrittspartiet vært et stabilt regjeringsparti. Det var det ikke så mange som ville satset pengene sine på for fire år siden.

Først SVs åtte år i Stoltenberg-regjeringene, så Frps fire år under Erna Solberg har gjort noe med de to viktige fløypartiene i norsk politikk. For livet blir aldri helt det samme som etter årene i den beslutningsmaskin en regjering er.

Erna Solberg har hatt en større utfordring enn Jens Stoltenberg hadde. Også derfor er det en stor seier for henne at landet i fire år nå har vært styrt av en regjering der Fremskrittspartiet har funnet sin plass som styringsparti.

Det har forandret det politiske landskapet. Slik føyer det seg inn i den lange forandringsrekken som er resultatet av Solberg-regjeringens tid ved makten.

Les mer om

  1. Høyres landsmøte 2017
  2. Stortingsvalg 2017
  3. Erna Solberg
  4. Høyre (H)

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Erna Solberg leder en regjering med en privatpraktiserende polariseringsminister.

  2. KOMMENTAR

    Fem bidrag til å forstå velgerflukten fra Ap

  3. KOMMENTAR

    Tør ikke lenger Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å være enige?

  4. KOMMENTAR

    Det uforutsigelige valget

  5. KOMMENTAR

    Høyre blir flakkende i blikket når vinnersakene skal utpekes.

  6. KOMMENTAR

    «Det skrives politisk historie hvis dette blir stående»