Kommentar

Åpenheten slo tilbake for franske storpartier | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

François Fillon vant noe overraskende den republikanske nominasjonen, men så gikk det rett utforbakke. Foto: Christophe Ena, TT / NTB scanpix

Amerikaniseringen av fransk politikk er i ferd med å bli en fiasko for dem som innførte den.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Inge Grødum

Sosialistpartiet (PS) arrangerte primærvalg – åpne for andre enn medlemmer – for andre gang. Det tradisjonelle høyrepartiet som nå kaller seg Republikanerne gjorde det for første gang.

Begge bommet, i alle fall hvis målet var å vinne presidentvalget.

Hos Republikanerne danket den katolske, sterkt konservative François Fillon ut mer moderate Alain Juppé.

Fillon havnet deretter i hardt vær fordi han skal ha latt offentlige midler tilflyte familiemedlemmer på lovstridig vis. Nå er han etter alt å dømme ute av kampen om presidentembetet.

Les også

François Hollande har vært Frankrikes mest upopulære president. Hva gikk galt?

Anakronismen Fillon

«Vi visste ikke at Fillon var en skurk», sa en sentral republikansk bakspiller til meg i Paris i forrige uke, «men han var et feil valg uansett, en anakronisme».

Kilden min sukket tungt over beslutningen om å holde primærvalg der alle interesserte kunne stemme i stedet for å holde fast ved det gamle systemet der partiet selv valgte kandidaten.

Tanken var god, forsikret han, men problemet viste seg å være at de mest konservative mobiliserte sterkest. Den harde kjernen valgte dermed en kandidat som brøt med den mer moderne profilen partiet gjerne vil fremstå med.

Les også

Marine le Pen: Folket det er meg

Ekko fra USA

Dette er et ekko av de amerikanske republikanernes nominasjonsprosess i fjor. Partiets tradisjonelle makthavere ville ha en mer moderat kandidat, mens aktivistene flokket seg rundt ytterliggående folk som Donald Trump og Ted Cruz.

Forskjellen er at Trump vant valget, noe Fillon ikke vil gjøre med mindre noe helt ekstraordinært skjer.

Hvis Nasjonal Front (FN) og Marine Le Pen vinner presidentvalget eller taper knapt, vil Republikanernes krise være total. Da risikerer de at FN overtar hegemoniet på fransk høyreside.

Les også

Marine Le Pen: – Russland og Frankrike bør samarbeide for å redde verden fra globalisering og islamsk fundamentalisme

Sosialistisk splittelse

Sosialistpartiet – et søsterparti av Arbeiderpartiet i Norge – går strake veien mot splittelse, ifølge to sentrale kilder jeg snakket med.

Primærvalget i PS endte med at radikale Benoît Hamon vant mot mer moderate kandidater. Også dette er et lite ekko fra USA, der den selverklærte sosialisten Bernie Sanders nesten vant demokratenes nominasjonskamp mot Hillary Clinton.

Hamon kommer fra venstrefløyen i PS og har ingen sjanser til å ta seg til presidentvalgets andre runde. Hamon kommer trolig til å tape også for Jean-Luc Mélenchon, kandidaten for en allianse av mer radikale venstregrupper.

Les også

Måling: Macron kan slå Le Pen i begge omganger

Macrons oppsving

Egentlig står den tradisjonelle venstresiden i Frankrike sterkere enn Nasjonal Front, men siden den lar sine velgere spre stemmene på Hamon, Mélenchon og to kandidater fra småpartier, er den sjanseløs.

I stedet har den lyseblå sosialdemokraten Emmanuel Macron svingt seg opp. Han er bankmann og tidligere økonomiminister i en regjering utgått av PS. Bak seg har han en løst sammensatt bevegelse kalt «Fremad».

Selv om det er mange uker til det hele avgjøres 7. mai, tyder målingene på at Macron går til andre runde, der han vil slå Le Pen – og så bli fransk president.

Les også

Kilde: Siktelse mot François Fillons kone

Illojalitet i stor stil

En jevn strøm av toppfolk i PS har allerede erklært sin støtte til Macron, fremfor til partiets egen kandidat Hamon. Det er illojalt så det holder, men understreker partiets krise.

Mine kilder sier at hvis Macron blir president, vil dette «åpenbart» føre til at PS splittes. De moderate i partiet vil slutte seg til og hjelpe med å bygge opp Fremad foran valgene til parlamentet i juni. I så fall er det åpent hva som vil skje med restene av PS.

Meningsmålingene for presidentvalget viser at fransk politikk splittet i fire nesten nøyaktig like store deler. Den tradisjonelle venstresiden har en fjerdedel, Macrons sentrum-venstre en fjerdedel, den mer moderate høyresiden en fjerdedel og Le Pen på ytre høyre en fjerdedel. Tilsammen stiller 11 kandidater.

Les også

Fransk avis: Presidentkandidat fikk 50.000 euro for å være døråpner i Russland

Strateger ergrer seg

Strateger i de to tradisjonelle maktpartiene ergrer seg nå over at de i det hele tatt åpnet for primærvalg. Men dette ble ikke gjort av ren frivillighet.

PS grep til metoden i 2012 i et forsøk på å bøte på indre splittelse og dårlige valgresultater. Erfaringen i 2012 var positiv: François Hollande slo Martine Aubry i andre valgomgang, greide å samle partiets fløyer og vant presidentvalget mot Nicolas Sarkozy.

At Hollande etter hvert ble en fiasko som president, er en annen sak. Foran dette valget ville Republikanerne, som har hatt sitt å stri med, gjenta suksessen.

Så gikk det altså skeis for begge, men det er rart med det: Når man først har begynt med mer demokrati, er det vanskelig å gå tilbake til mindre.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

Les også

  1. Frankrike: Macron flyr høyt, kanskje for tidlig | Frank Rossavik

  2. EU er en union av ti tusen fillesaker | Frank Rossavik

  3. Terroren i London: Keep calm and carry on | Frank Rossavik

Les mer om

  1. François Hollande
  2. Marine Le Pen
  3. Emmanuel Macron
  4. Presidentvalget i Frankrike