Kommentar

Flykter vi fra kunnskapen?

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

Den produktive Hjernevask-debatten ga offentligheten en overraskelse: Hvordan kunne hele kjønnsforskningsmiljøet og store deler av humaniora og samfunnsfag avfeie biologi som irrelevant kunnskap? Her programleder Harald Eia og sosiologiprofessor Willy Pedersen. Foto: TRYGVE INDRELID

Har kultur- og samfunnseliten ødelagt mye av respekten for kunnskap i Norge? Det er diagnosen fra landets fremste forskningsjournalist. Dessverre har han litt rett.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Les også

Kan vi stole på vitenskap?

Kultur— og debattredaktør Knut Olav Åmås og forfatter Bjørn Vassnes deltar i nettdebatten fra i dag klokka 12.

Knut Olav Åmås Foto: Kolstad Tom A./Aftenposten

Jeg sitter og leser en bok som bør få mange lesere. Bjørn Vassnes heter forfatteren. Den underlige tittelen er Sokrates og sjøpungen, u tgitt på et knøttlite forlag i Tromsø. Boken er en knyttneve av et anslag til en av de viktigste debatter vi kan ta.

For liten respekt

Om hva da? Jo, Vassnes kommer med noe så sjelden som en sveipende, dypt alvorlig samfunnsdiagnose: Norge er et teknologidrevet kunnskapssamfunn, men et land uten stor nok respekt for kunnskap.

Det dreier seg for en gangs skyld ikke om penger. Bjørn Vassnes griper tak i noe mye vanskeligere, nemlig hva slags forhold kultur— og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Nyskapende journalist

Bjørn Vassnes (60) er litteraturviter, men Norges fremste vitenskapsjournalist innen naturvitenskap og teknologi. Han har TV-bakgrunn og startet suksessprogrammet Schrödingers katt på NRK. Vassnes føler seg som en outsider, men er tungt priset, blant annet med Gullpennen og Fritt Ords honnør.

Honnør skal han også få fra meg for sin diagnose. Den egger til diskusjon om hvordan vi dyrker kunnskap i Norge, og hva slags. Han tar litt for hardt i. Det er kanskje nødvendig for å få flere til å se farene.

Hva situasjonen skyldes

Kunnskapskrisen finnes på følgende områder, slik jeg leser Bjørn Vassnes:

Politikk: "Kunnskapsbasert politikk" er ofte bare et honnørord. Norges sterkt nedslitte infrastruktur i samferdsel og kraft er et symptom på nedvurderingen av naturvitenskap og teknologi. Kunnskapen blir for ofte styrt og overstyrt av forvaltning og politikk, slik Aftenposten avslørte sist vinter. Resultater fra oppdragsforskning er blitt endret når de ikke har passet oppdragsgiverne.

Skole: Få land bruker mer penger på skole. Men skolen er byråkratisert og lærernes autoritet ødelagt ved at elevene er gjort "ansvarlige for egen læring". Respekten for konkret kunnskap er svekket. Det har ført til dårlige ferdigheter i norsk og matematikk for en stor del av elevene, som nasjonale og internasjonale tester har vist.

Høyere utdannelse: Skoleproblemene forplanter seg til universiteter og høyskoler. Som vi skrev sist mandag, hadde en av tre studenter som startet i 1999 ikke fullført ti år senere. Realfagene er i særlig trøbbel, og ingeniørstudenter har kritisk dårlige mattekunnskaper.

Journalister stoler av rare grunner mer på forskere enn på andre kilder, og greier litt for sjelden å skille solide undersøkelser fra dårlige.

Forskning og kulturelite: Hjernevask -debatten er representativ for tilstanden, mener Vassnes. Samfunnsforskning er overstyrt av ideologi når hele miljøer kan avfeie all interesse for biologi. Det er ennå slik at opinionsledere kan le det bort hvis de ikke har greie på selv elementære ting innen naturvitenskap.

Medier: Vi underdekker forskning, særlig naturvitenskap og teknologi, det har Vassnes rett i. Det blir også drevet utstrakt enkildejournalistikk uten kritiske spørsmål. Journalister stoler av rare grunner mer på forskere enn på andre kilder, og greier litt for sjelden å skille solide undersøkelser fra dårlige.

Alt dette kan i verste fall gi en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre og folk blir sittende igjen like kloke – i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite.

Hva er forklaringene?

Hvis Vassnes har rett i sin diagnose eller deler av den – hvorfor er det blitt slik?

Han finner mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag. Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.

Lovende tegn

Jeg mener Bjørn Vassnes har en del rett i sin krasse diagnose, men han er litt for pessimistisk. For hør, det finnes en rekke positive tegn:

Politikk: Det ble raskt satt en stopper for den uetiske overstyringen av forskningsresultater oppdragsgiverne ikke liker.

Skole: Selv hovedarkitekten bak ødeleggelsen av lærerrollen, SV, har skjønt at norsk skole har vært på feil vei. Satsingen på kunnskap blir nå forsøkt gjenreist.

Høyere utdannelse: Kvalitetsreformen er diskreditert pga. svak gjennomføring, og behovet for flere realfagsutdannede er klart erkjent. Utdannelse er ikke lenger et arbeidsmarkedstiltak der man satser på billige fag.

Medier: Det har aldri vært så mye forskning i norske medier som nå. NRK har suksess med programmer om matematikk og naturvitenskap. De aviser som satser på kunnskap, greier seg best. "Sladder om kjendiser" er ikke veien det går, slik Vassnes tror. Her høres han selv ut som en mediepessimistisk sekstiåtter.

Så altså: Stor heder til Bjørn Vassnes for advarslene. Han har poenger, men er litt for bekmørk i blikket: Det går faktisk i riktig retning nå.

Vi er i ferd med å få større respekt for kunnskap.

knut.olav.amas@aftenposten.no

[twitter.com/KnutOlavAmas](https://twitter.com/#!/KnutOlavAmas)

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Fra eksperter til borgere

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kunnskapen som kreves

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Koronaåret 2020 har satt forholdet mellom forskning og politikk på prøve

  4. MENINGER
    Publisert:

    Kan gnister bli flammer?

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Når forskning skaper verdier

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Viten i sterk medvind