Kommentar

IS har falt, men vil ikke ligge stille | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Profetens Ummah, med Ubaydullah Hussain i front, ble for offentligheten kjent gjennom en demonstrasjon høsten 2012. Hussain har anket dommen på ni års fengsel for rekruttering til IS. Foto: Stein Bjørge

Mens kalifatet går under i Midtøsten, demonstrerer to pågående rettssaker i Norge hvorfor terrortrusselen ikke vil forsvinne med det første.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rundt hundre nordmenn lot seg lokke.

De kom fra Lisleby i Fredrikstad, fra Bærum, Levanger, Larvik og egentlig fra ganske mange steder. De fleste med minoritetsbakgrunn, mange relativt ressurssvake og alle med ønsket om å ta del i byggingen av det første kalifatet siden 1924 – en islamsk stat basert på bokstavelig tolkede sharialover.

I dag er det ikke mye storhet igjen i Den islamske stat i Irak og Levanten. Territoriene er tapt, Raqqa har falt, krigerne døde i hopetall. IS som kalifat vil ikke være annet enn en tre år lang parentes i historien.

Offisielt sier PST at 40 av de 100 nordmennene fremdeles er i Midtøsten. Resten er drept eller allerede hjemvendt.

Helt siden nordmenn begynte å reise til konfliktområdene i 2012, har den største bekymringen handlet om hva fremmedkrigerne kan finne på når de er tilbake igjen.

En armada med islamister med krigserfaring, kontakter og enda sterkere ideologisk overbevisning i bagasjen er et mareritt for enhver sikkerhetstjeneste.

Profetens Ummah er knust

For Norges del er situasjonen langt bedre enn den kunne ha vært.

For det første: Flesteparten av de 40 fremmedkrigerne som ikke er gjort rede for, er antagelig døde. Noen ganske få er nok i live, men kan heller ville kjempe videre i Midtøsten enn å returnere til straffeforfølgelse.

I Norge er også de hjemvendte fremmedkrigerne relativt få og lett å holde oversikt over. PST har trolig flere ressurser pr. jihadist enn noen annen europeisk sikkerhetstjeneste, og Kriminalomsorgen kjører et strengt regime for dem som sitter inne.

Syria-konflikten har vært en vesentlig driver for radikalisering i Norge, viser blant annet PSTs egne kartlegginger. Nå har IS falt, samtidig som det ikke lenger finnes noe organisert, ekstremt islamistmiljø her til lands. Profetens Ummah er i praksis knust, sentrale medlemmer er drept eller dømt.

For kraftige mottiltak har gjort det vanskelig opprettholde slike islamistiske miljøer i Norge.

Syria-trafikken stoppet nesten helt for et par år siden. Nyrekrutteringen til voldelig islamisme i Norge er liten, og slik har det også vært en stund, ifølge PSTs trusselvurdering.

Strengere lovgivning og økte ressurser til PST er en viktig forklaring. Men også det norske forebyggingsmaskinen, med kommuner, radikaliseringskontakter i politiet, barnevern, skoler og sivilsamfunn, bør få noe av æren.

  • Ekspertene svarer: IS er beseiret i Mosul og Raqqa. Hva skjer med terrororganisasjonen nå?

Kunne gitt PST-kritikk

Man skal likevel være forsiktig med å utrope innsatsen mot radikalisering til en suksess – ikke minst fordi det ser veldig dumt ut om det smeller rett etterpå.

Og faren for terror kan ikke avblåses.

For tiden pågår to rettssaker som viser at radikaliserte kan dukke opp fra de mest uventede steder, og at sikkerhetstjenestenes vurdering av hvem som er farligst, er ekstremt vanskelig.

Det var bare tilfeldigheter og en årvåken parkeringsvakt som gjorde at 17-åringen som bar på en hjemmelaget bombe på Grønland i april, ble pågrepet.

I hans radikaliseringshistorie ser bryteklubben i Vadsø ut til å være viktig. To andre kaukasiere som var med i samme klubb, dro til Syria.

På grunn av historien derfra var gutten i PSTs register allerede, men en av mange sikkerhetstjenesten ikke prioriterte.

Hadde bomben gått av, ville kritikken mot PST blitt massiv.

Usannsynlig historie

Enda mer uvanlig er historien til 34-åringen fra Verdal som aktor vil ha dømt til ni års fengsel.

Den etnisk norske mannen hadde ingen kontakt med det radikale islamistmiljøet i sin radikaliseringsprosess. Han og to etnisk norske venner dro til Syria nærmest på egen hånd. De hadde heller aldri vært i den lokale moskeen.

Den unge kvinnen i dette nordtrønderske trekløveret skal ha vært pådriver for Syria-turene, etter angivelig å ha blitt radikalisert etter et opphold i badebyen Hurghada i Egypt i 2010.

Hvordan man skal plukke opp og forebygge slike usannsynlige prosesser, er umulig å gi gode svar på.

Foto: Inge Grødum

Vil ikke forsvinne

Få eksperter tror IS-trusselen forsvinner selv om den territorielle «staten» er tapt.

Sannsynligvis vil IS leve videre som voldelig geriljagruppe i Midtøsten. Nesten helt sikkert er det også at organisasjonen fortsatt vil inspirere og medvirke til terrorangrep i vestlige land.

IS har gitt ekstreme islamister ideologisk blankofullmakt til å finne på djevelskap i Vesten. Ethvert angrep med noe i nærheten av islamistisk motiv kan derfor tilskrives IS, nesten uansett hvor vag forbindelsen er.

Ligner forebyggingsarbeid

Både faren for selvradikalisering over internett og dårlig integrerte miljøer som har liten kontakt med storsamfunnet, gir grunn til fortsatt bekymring for Norges del.

På den positive siden later det til at antiradikalisering har vesentlige likhetstrekk med annet forebyggingsarbeid. Mange av dem PST regner som radikaliserte, er sårbare, marginaliserte og dårlig integrerte unge med kriminalitets- og gjerne rushistorikk. Få, om noen, har høyere utdanning.

Dette er generelle faremomenter for utenforskap og sånn sett noe det norske forebyggingsapparatet har lang erfaring med.

Norges geopolitiske posisjon gjør oss mindre terrorutsatt enn større og viktigere land. Trusselen vil likevel være der, og også innenlands vil det kunne dukke opp folk som har intensjon og kapasitet til å gjennomføre terror.

Men IS’ fall og fraværet av et profilert ekstremistmiljø er utviklingstrekk i riktig retning.

Det er slett ikke sikkert, men det går an å krysse fingrene for at også den norske rekrutteringsbølgen til organisert, voldelig islamisme vil ende, som IS-kalifatet, som en tre år lang parentes i historien.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Profetens Ummah
  3. Den islamske staten (IS)
  4. Radikalisering
  5. PST

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Den nøytrale ekspert må avlives

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk