Kommentar

Prosessen frem mot Go-Ahead virker stadig mer rotete | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Om et år blir det Go-Ahead som skal kjøre togene her på Kristiansand stasjon. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Skjulte regnestykker og dårligere kvalitet er lite tillitvekkende. Det er behov for en uavhengig gjønågång.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jernbane-Norge er i kraftig endring. Til tog å være går det uvanlig raskt også.

Sørlandsbanen og tilstøtende linjer er tildelt Go-Ahead. Fristen for anbud på Nordlandsbanen og Trønderbanen er gått ut. Bergensbanen står for tur. Regjeringen vil ha konkurranse på absolutt hele jernbanen.

Dette kan vise seg å bli irreversible endringer. Et tiårig anbud vil overleve regjeringsskifter, og det kan godt tenkes at en renasjonalisering vil fremstå som så drastisk at for eksempel en Ap-sentrum-regjering ser seg tjent med å la være.

Dårligst på kvalitet

Med dette som bakteppe er det desto viktigere at prosessen foregår på en måte som inngir tillit. I så måte må det gå an å si at ikke alt har gått helt på skinner.

Mange ble overrasket da britiske Go-Ahead vant Sørlandsbanen, og i ettertid er undringen neppe blitt mindre.

For hva betyr det egentlig at kvaliteten er viktigere enn prisen i slike anbud?

Aftenposten har fått frem at Go-Ahead var dårligere enn konkurrentene på 12 av 15 kvalitetspunkter. Selskapets «ambisiøse opplegg for å få flere kunder» er blitt trukket frem av Jernbanedirektoratet.

Men i konkurransen kommer nettopp selskapets satsingsprogram for flere kunder klart dårligere ut enn både SJs og NSBs i konkurransen.

Det finnes to regnestykker som viser hvilken tilbyder som var best. Bare ett av dem er offentlig. Dette angivelig av hensyn til fremtidige konkurranser.

At Jernbanedirektoratet selv har omtalt et møte med Go-Ahead som «forhandlingsmøte» – før endelig tilbud er inngitt – er også egnet til å skape skepsis. Forklaringen på at Go-Ahead plutselig var i stand til å levere en langt lavere pris i innspurten, fremstår også som rar, spesielt etter at de var nær ved å bli avvist på grunn av «usunn økonomisk profil» tidligere i prosessen.

  • Les også: Plutselig kunne NSB kjøre tog til halve prisen

Fikenblad mot åpenhet

Nå skal det sies at det alltid vil gå an å problematisere detaljer i så komplekse anbudsprosesser. Det er rett og slett et svært krevende felt.

Men nettopp av den grunn er det så merkelig at ikke samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) ser seg tjent med maksimal transparens. En uavhengig gjennomgang ville kunne styrke tilliten til at prosessen har vært ryddig, og at den ene helprivate aktøren ikke er spesialbehandlet på noen måte. Dessuten kan det være ting å lære.

At fremtidige anbudsprosesser kan bli skadelidende som følge av økt åpenhet, er et tynt fikenblad. Vil man være åpen, så får man det til.

Pris blir i praksis avgjørende

Har man fulgt med litt på hvordan slike konkurranser forløper, er det regelen heller enn unntaket at pris i praksis avgjør.

Alle slike store anbudsrunder foregår nemlig med dialog med tilbydere underveis. I et finaleheat er det ganske utenkelig at noen vil score ned på 2- eller 3-tallet på kvalitet på en skala fra én til ti, ettersom de da trolig vil være ute av konkurransen på et tidligere tidspunkt.

I toganbudet endte det med forskjeller som lå mellom 7 og 9,2 på en slik skala.

Det er slett ikke «på tredje desimalen», slik jernbanedirektøren har fremstilt det. Men det er liten nok avstand til at prisforskjellene blir utslagsgivende. Det samme skjedde for eksempel med den omstridte luftambulansetildelingen til Babcock i Nord-Norge.

Poenget kan underbygges slik: Om Go-Ahead hadde trukket sitt tilbud eller blitt avvist, ville NSB vunnet. SJ, som hadde det kvalitativt beste tilbudet, kom på sisteplass i finalerunden.

Slik konkurransen ble, ville Go-Ahead ha vunnet selv om kvaliteten hadde telt 75 prosent. Til tross for at de altså scoret dårligst på kvalitet.

Man kan spørre seg om det egentlig er en illusjon at man legger mest vekt på kvalitet. I hvert fall så lenge det ikke finnes en mekanisme for å vektlegge forskjellene mellom tilbyderne sterkere.

Ikke noen krise for staten

Kanskje har Go-Ahead priset seg for lavt, eller de er for optimistiske i anslagene for kundevekst.

For hverken togkundene eller staten er noe av dette en krise, med mindre det skulle vise seg at Go-Ahead er totalt uegnet til å kjøre tog. Nettopp fordi Go-Ahead tar den økonomiske risikoen, kan staten sitte igjen med en god tjeneste til en billig penge.

Det som imidlertid er krise, er om prosessen på en eller måte har vært urettferdig. Det vil tjene alle parter å komme til bunns i det spørsmålet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Jon Georg Dales forgjenger, ble kjent for sine evinnelige løfter om «gjønågång» av jernbanen.

Det hadde vært forfriskende om Dale hadde tatt det ordet i sin munn.

Les mer om

  1. Jernbane
  2. Go-Ahead
  3. Jernbanedirektoratet
  4. Andreas Slettholm

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Samferdselsministeren: Opposisjonen bruker anbudssaken for å ramme jernbanereformen

  2. NORGE

    Britisk operatør vraker navnet Sørlandsbanen

  3. POLITIKK

    Også Arbeiderpartiet krevet granskning av britisk togseier på Sørlandsbanen

  4. NORGE

    Anbudskonkurransen som Go-Ahead vant, skal vurderes på ny

  5. NORGE

    Jernbanedirektoratet avviser klage fra SJ

  6. NORGE

    Jernbanedirektoratet forklarer hvorfor britiske Go-Ahead slo både NSB og SJ