Kommentar

#Metoo har virket

  • Sarah Sørheim
    Kulturredaktør

Det har vært mange demonstrasjoner og markeringer som følge av #metoo. Her fra Tokyo i april. ISSEI KATO

I Norge ble #metoo-kampanjen noe langt mer enn et elite-fenomen. Og vi unngikk gapestokkene. Det kan være noe av forklaringen på den brede oppslutningen saken nå har.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Inn i varmen, milevis unna den urbane #metoo-eliten.»

Slik åpnet et Dagsrevy-innslag om en av Trond Giskes første offisielle opptredener etter at han trakk seg som nestleder, på besøk hos Arbeiderpartiet i Surnadal.

Gjennom å benytte seg av formuleringen «den urbane #metoo-eliten» ga Dagsrevyens reporter støtte til en ofte uttalt fordom mot denne bevegelsen: at #metoo er noe en liten håndfull elite-kvinner drev med på Twitter.

Tallene Aftenposten i dag presenterer, viser at det ikke stemmer. Nær to av tre nordmenn mener #metoo har redusert seksuell trakassering. Og oppslutningen om kampanjen er stor over hele landet.

Tegn på reelle endringer

Den som forsøker seg på bastante beskrivelser av tidsånden, er dømt til å mislykkes. Og resultater av holdningsendringer er vanskelig å måle. Men ett år etter #metoo er det nok av tegn på at bevegelsen har ført til reelle endringer.

Tallene Aftenposten i dag legger frem, viser at hele fire av fem er enige i at #metoo satte søkely på et reelt problem. Og når problemet først er sett og anerkjent, kan vi også begynne å lete etter løsningene.

En jeg møtte, beskrev det slik: «Det er blitt lettere også for oss menn å slå ned på trakasserende oppførsel.» Han opplever at #metoo har senket terskelen for å snakke om seksuell trakassering. Fra å være et ganske skambelagt tema er det nå blitt en sak som angår langt flere enn noen håndfuller kvinner. Det er en stor endring.

Tallene i vår undersøkelse underbygger dette: Like mange menn som kvinner er enige i at #metoo har bidratt til å redusere seksuell trakassering i samfunnet.

  • Les også: Kavanaugh-saken kan bli selve testen på styrken til #Metoo-bevegelsen

Ikke bare solskinn

Det er en utfordring for #metoo-bevegelsen at effekten er vanskelig å måle. Og selv om det er lett å være enig i at seksuell trakassering er et samfunnsproblem, blir problemstillingene straks mer komplekse når vi går inn i enkeltsaker.

Det er ofte krevende å slå endelig fast at trakassering eller overgrep har funnet sted. Ofte er det bare to mennesker til stede, og fysiske bevis er en sjeldenhet. Ofte blir det ord mot ord i disse sakene.

Noen svært få saker ender med fellende dom, slik vi nettopp så i saken mot den omtalt kulturprofilen i Sverige.

Men langt flere anmeldelser ender i henleggelse. I frustrasjon over dette har mange vendt seg til offentligheten for å få rettferdighet. I Sverige så vi i fjor eksempler der navngitte menn på sosiale medier ble anklaget for overgrep og voldtekt.

Men selv om behovet for oppreisning er forståelig, er det ikke offentlighetens oppgave å være en erstatning for rettsapparatet.

Offentlighetens funksjon er ikke å dømme eller være en gapestokk. Men å sette saker på dagsordenen, bevisstgjøre, legge til rette for diskusjon. Løfte frem historier, skjebner, problemstillinger som igjen kan endre holdninger.

Også i Norge har deler av #metoo-dekningen dreid seg om enkeltpersoner, spesielt i politikken. Men ikke på bakgrunn av «outing» i sosiale medier. Det at vi unngikk denne typen offentlige gapestokker, kan ha vært en hovedårsak til at oppslutningen om saken i dag er såpass stor. I Sverige handler mye av debatten nå om en håndfull enkeltsaker, der konfliktnivået er høyt og frontene er harde.

Her hjemme har mediedekningen i mye større grad handlet om det strukturelle, om seksuell trakassering som et samfunnsproblem.

Resultatet av denne dekningen er ikke lett å se med en gang. Holdningsendring tar tid. Men nå, etter år etter at #metoo ble et globalt fenomen, kan vi med tallenes klare tale slå fast: #metoo har virket.

  1. Les også

    Ny daglig podkast: Her kan du høre første episode om hvordan #metoo forandret Norge

Les mer om

  1. #metoo ett år etter
  2. Seksuell trakassering
  3. stilleforopptak
  4. Feminisme
  5. Aftenposten

#metoo ett år etter

  1. ØKONOMI

    Ny metoo-undersøkelse i mediebransjen

  2. A-MAGASINET

    Hun gjorde #metoo mulig

  3. NORGE

    Kong Harald: – Vi berøres alle av #metoo-historiene

  4. KULTUR

    Forfatter havnet på hemmelig svarteliste. Stevner Google for å finne kvinnene som står bak.

  5. KULTUR

    Deler av saken mot Weinstein frafalt

  6. KULTUR

    #Metoo i arbeideryrkene: – Jeg har opplevd at en kollega brøt sammen i gråt. Hun trodde trakasseringen var hennes feil.