Det er mange grunner til at færre enn før dør i trafikken.
Mangt har skjedd siden toppåret 1970: Sikkerhetsbelter, tryggere biler, fartsovervåking, tryggere veier, mer omfattende kjøreopplæring, flere kjøretøykontroller, lavere promillegrenser. Man kan velge sin kjepphest og vise den frem.
Heldigvis finnes folk som forsker på effekten av trafikksikkerhetstiltak. De kan fortelle at det ikke er belegg for å si at for eksempel EU-kontroller eller forsterket kjøreopplæring virker positivt for trafikksikkerheten. Men for bilverkstedene og kjørelærere gir de definitivt gevinst.
En kjepphest som virker
Fremskrittspartiets kjepphester heter midtdelere (eller midtrekkverk). Så populære er de at de er nevnt i partiprogrammet.
Midtdelere innebærer at kjørebanene blir fysisk adskilt, oftest med rekkverk, slik at det nesten blir umulig å frontkollidere.
Effekten av slike er uomstridt. Analyser viser reduksjon av dødsulykker på 80–90 prosent. Altså et fornuftig trafikksikkerhetstiltak.
Voldsom kostnad
Men ingen tiltak er uten ulemper. Midtdelere er svært dyrt. Et estimat ligger på 15–20 millioner kroner pr. kilometer for midtrekkverk på allerede eksisterende vei.
På landets mange tofeltsveier er midtrekkverk dessuten uegnet. Utrykningskjøretøy vil ha problemer med å komme forbi, og ved ulykker vil trafikken stoppe helt opp.
Heldigvis finnes det andre metoder som også reduserer alvorlige trafikkulykker kraftig, og som att på til er billigere og gir mer trafikksikkerhet pr. krone.
– Et godt virkemiddel
En slik metode er fotobokser.
Fotobokser halverer antallet dødsulykker, og koster en brøkdel av midtdelere.
Men disse er Fremskrittspartiet mot.
Granavolden-erklæringen består sogar av et punkt om å «begrense bruken av streknings-ATK», altså fotobokser som måler gjennomsnittsfart over en større avstand.
Også Jeløya-plattformen hadde denne formuleringen. Helt tilbake til Sundvolden-erklæringen var det et punkt om at gjennomsnittsmålinger skulle begrenses og evalueres.
Den evalueringen kom i 2014. Og konkluderte med at målingene reduserte dødsulykkene med omtrent 50 prosent. «Et godt virkemiddel for å redusere tallet døde og hardt skadede i trafikken», kommenterte Veivesenet nøkternt.
Fremskrittspartiets motstand er altså ikke av ny dato. Det nye er at det er flertall for å skrinlegge et godt dokumentert trafikksikkerhetstiltak. Først har Høyre, så Venstre og nå KrF akseptert å se bort fra åpenbare faglige konklusjoner for å tekkes Frp.
Ikke én alvorlig ulykke
Frem til nå har nemlig Stortinget flere ganger måttet overkjøre regjeringen.
Siden 2000 hadde 11 personer omkommet på den såkalte «dødsmila» på Fylkesvei 170 i Akershus. Likevel sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) nei da Veivesenet ba om å få sette opp gjennomsnittsmåling der i 2015.
Heldigvis overprøvde Stortinget avgjørelsen. Siden fotoboksene kom opp, har det ikke vært en eneste alvorlig ulykke.
Motstanden fremstår ganske uforståelig. «Bedre veier er viktigere for trafikksikkerheten enn flere fotobokser», heter det på Fremskrittspartiets nettsider.
Personvern som argument
Kanskje er det sant. Men det ene utelukker ikke det andre. Vi tar ikke av oss sikkerhetsbeltene på E18 selv om standarden er forbedret.
Regjeringen viser til at det er nedgang i antallet trafikkdrepte, og at det skyldes alle de andre trafikksikkerhetstiltakene.
Men dette forklarer ikke hvorfor regjeringen er spesielt opptatt av ikke å ta i bruk ett av mange virkemidler mot trafikkulykker.
Av alle ting er personvern et hovedargument. Gjennomsnittsmåling krever at bildet fra boks A lagres i minuttene frem til bilistene har passert boks B. Men allerede i 2011 konkluderte Personvernnemnda med at gjennomsnittsmåling var uproblematisk fra et overvåkingsperspektiv.
Det er for øvrig like mange overvåkingskameraer på Oslo S alene som det totale antallet fotobokser i hele Norge.
Problemet: Det virker
Utover dette er fotoboksenes fremste ulempe at farten reduseres.
Eller sagt på en annen måte: Tiltaket virker. Det er jo meningen at folk skal holde fartsgrensen.
Kanskje er det her hunden ligger begravet. Fartsmålinger innebærer at folk risikerer straff for å bryte loven, i motsetning til for eksempel midtdelere. Da er det liksom ikke så farlig at det siste er 50 ganger dyrere.
Alt i alt fremstår motstanden mot gjennomsnittsmålinger som lite annet enn en nedprioritering av trafikksikkerhet til fordel for dem som kjører for fort med bil. På utsatte strekninger.
Slikt er det nå altså flertall for i norsk politikk. Forstå det den som kan.