Kommentar

En stor eller liten spion?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må ha fått seg en støkk da Oslo tingrett denne uken ville løslate nordmannen som er siktet for spionasje. Er ikke saken så alvorlig likevel?

En mann i 50-årene er spionasjesiktet etter flere møter med det PST mener er en russisk etterretningsoffiser. Mannen skal fått penger for å gi informasjon. Foto: NTB

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nordmannen med indisk bakgrunn ble arrestert 15. august da han møtte en russisk diplomat på restaurant Villa Paradiso på Torshov. Han jobber i DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) og har erkjent å ha mottatt et «ikke ubetydelig kontantbeløp» i bytte for opplysninger.

Hans russiske kontaktmann – Aleksandr B. Stekolsjtsjikov – ble raskt utvist fra Norge. Men utenriksministeren var larmende taus. Det samme var statsministeren. Denne gang fulgte det ingen moralsk fordømmelse med på veien. En slik forsiktighet er uvanlig.

Rituelt pliktløp

For oftest følges en utvisning av skarp kritikk av virksomhet som er uforenlig med diplomatisk status. Og ofte er det sentrale regjeringsmedlemmer som begrunner utvisningen. Men denne gang var det ingen fra norsk side som lot seg opphisse over at russerne hadde vervet en nordmann til å spionere for seg.

Grunnen til dette taktskiftet er åpenbar. Det er ikke lenge siden norsk etterretningstjeneste ble tatt med spionbuksene nede da kuréren Frode Berg ble arrestert på fersk gjerning i Moskva. Hans oppgave var nettopp å formidle penger til en russer som betaling for hemmeligstemplet russisk informasjon.

Da tar det seg dårlig ut å bli høyrøstet opphisset over at russerne gjør det samme. Derfor bar utvisningen denne gang mer preg av et rituelt pliktløp i den evige spiondansen.

Les også

PST med påminnelse til næringslivet: Spionasje større trussel enn terror

Villedende maksstraff

Han er siktet etter en paragraf som kan gi ham 15 års fengsel. Men det er en maksimalstraff. Hvis han blir dømt kan han like gjerne få en mye mildere straff.

Derfor kan det i mange saker være sterkt villedende å flagge maksimalstraffen for å vise frem alvoret. For vi vet ikke hvilke opplysninger russeren har fått på Villa Paradiso og andre steder. Det kan være alt fra nyttige selvfølgeligheter til informasjon av stor skade for norske interesser.

Med andre ord: Vi aner ikke om vi nå har fått en spionsak med stor eller liten S.

Men denne uken har først Oslo tingrett, så Borgarting lagmannsrett gitt oss et lite glimt i hvordan saken nå står. For første gang siden arrestasjonen får vi en tilnærmet uavhengig vurdering.

Harald Stanghelle er kommentator i Aftenposten. Foto: Tor G. Stenersen

Ikke svart-hvitt

Bakgrunnen er at den siktede mannen begjærte seg løslatt etter fire uker i varetektsfengsel. Ja, han kan løslates, mente tingretten. Nei, svarte lagmannsretten, han kan holdes i varetekt til 12. oktober.

Begge rettsinstansene er imidlertid klinkende klare på at det rettslige kravet om «skjellig grunn til mistanke» er oppfylt. Lagmannsretten bruker formuleringen at 51-åringen «med betydelig grad av styrke mistenkes for overlevering av hemmelige opplysninger til et fremmed lands etterretningsoffiser».

Oslo tingrett gir et åpnere bilde av saken. For retten sier seg enig med forsvarer Marianne Darre-Næss at det finnes opplysninger som «kan sies å svekke mistankegrunnlaget mot siktede». Det er ikke offentlig hvilke opplysninger dette dreier seg om. Men det finnes også opplysninger som kan styrke mistanken, skriver retten. Dessuten er tingretten i tvil om den grove korrupsjonen som mannen også er siktet for, «kan anses for grov».

Slik signaliserer en uavhengig rettsinstans at ikke alt er svart-hvitt i denne spionsaken.

Les også

Tingretten vil løslate spionsiktet nordmann - siktelsen utvidet

Lettet PST

Grunnen til at tingretten vil løslate norsk-inderen allerede nå, er at man ikke ser noen grunn at han kan komme til å ødelegge bevis om han slippes på frifot. Retten mener PST har sikret seg de elektroniske bevis som finnes. Derfor kan det ikke skade om siktede løslates.

PST er helt uenig og får full støtte av Borgarting lagmannsrett. Den ser en «reell mulighet for at siktede kan påvirke bevis om han ikke varetektsfengsles». Og PST puster nok lettet ut over at det er lagmannsretten som har det siste ordet.

Saken blir interessant å følge videre. I sine åpne trusselvurderinger har Politiets sikkerhetstjeneste vært prisverdig klare i sine advarsler om Russlands aggressive fremstøt for å skaffe seg norske hemmeligheter fra teknologi- og industrifronten. Et bilde som stemmer overens med det vi ser i andre europeiske land.

Men det er svært sjelden at slikt ender opp som en spionsak i det norske rettssystemet. Det kan denne saken komme til å gjøre. Men vi må vite mye mer før det kan slås fast hvor stor – eller liten – denne saken egentlig er.

Les mer om

  1. Spionasje
  2. PST