Kommentar

I generasjoner har vi fryktet at teknologi skal gjøre mennesker overflødige. Er du villig til å bytte ut legen med en mobiltelefon?

  • Joacim Lund
    kommentator

Withings / TT / NTB Scanpix

Mobile selvtester kan både gjøre helsetjenestene bedre og redusere kostnader, ifølge ny rapport fra Teknologirådet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken publiserer Teknologirådet, et statlig organ som gir råd til Stortinget, en rapport om mobile selvtester. Eller selvdiagnostisering, om du vil. Ordet klinger ikke så godt. Vi har alle hørt om folk som dør fordi de ikke går til legen. Men det kan høre fortiden til.

Bedre enn legen

Teknologirådets rapport er et perfekt eksempel på hvordan stadig nye bransjer og næringer opplever at deres gamle forretningsmodeller vakler og faller når den teknologiske utviklingen løper fra dem på mange områder samtidig. Sensorer er et av disse områdene. Små dingser som måler et eller annet, enten det er temperatur, bevegelse, lufttrykk eller noe annet av betydning. Sensorene er blitt mindre, mer nøyaktige og ikke minst billigere. Mobiltelefoner er et annet slikt område. I dag er en helt vanlig mobiltelefon en avansert maskin. Og så har plutselig de aller fleste av oss både en dataamaskin og hauger av sensorer på oss døgnet rundt. Da kan fastlegen ta seg en bolle.

Les også

7 teknologitrender som endrer verden nå

Omreisende overvåkingsavdeling

Med en vanlig smarttelefon og noen ekstra duppeditter er det allerede fullt mulig å overvåke kroppstemperatur, oksygenmetning, hjerterytme, svette, pust, blodsukker, andre blodverdier, øyne, ører, føflekker og sår, bare for å nevne noe. Bilder, opptak og testresultater kan distribueres digitalt til helsepersonell, som kan tolke og eventuelt kalle inn til en fysisk konsultasjon. I løpet av bare ti år regner Teknologirådet med at folk kan måle proteiner og DNA/RNA i de tusen hjem, slik at de selv kan stille diagnose for alt fra astma og kols til hormonforstyrrelser og HIV uten å være i kontakt med fastlegen i det hele tatt. I tillegg kan sykdom oppdages tidlig - til og med før du har fått den.

Les også

- Helseteknologien dytter oss inn i den neste internettepoken

700 hjerneslag

I rapporten hevdes det at rundt 700 hjerneslag kan unngås i Norge hvert år dersom befolkningen over 65 år rutinemessig undersøkes for hjerteflimmer. Det kan gjøres døgnet rundt med et armbånd som sender signaler til smarttelefonen din, og kanskje videre til fastlege eller sykehus. Og hjerneslag er bare ett av mange eksempler.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons målsetning om å redusere antallet for tidlige dødsfall som følge av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent i løpet av de neste ti årene.
Helseteknologien kommer i grevens tid.

Helseteknologien kommer i grevens tid.
Les også

Innvandring redder Oslo fra eldrebølgen

Nyttige erfaringer

Storbritannia og Irland har et operativt førstelinjesystem i drift allerede. Babylon Health har en kvart million brukere. Appen stiller brukeren spørsmål om symptomer og helsetilstand, sammenholder svarene med måledata, og tilbyr ytterligere oppfølging dersom den avdekker risiko for sykdom. Målet er å redusere legenes tidsforbruk med 80 prosent. Men det er ingen enkel sak å snu en del av helsevesenet på hodet på denne måten. Utfordringene står i kø.

Hvordan sikrer man at måleinstrumentene er gode nok? Hva med sikkerheten? Personvernet? Hvem har ansvaret dersom en dødelig sykdom feildiagnostiseres eller ikke blir oppdaget i det hele tatt? Hva med omsorg og medmenneskelighet?

Helse-Klondyke

Norge etter oljen må rasjonalisere der det rasjonaliseres kan. Ifølge Innovasjon Norges ferske Drømmeløftet-rapport må vi fordoble eksporten utenom petroleum for å opprettholde velferdsnivået. Og når vi snakker om velferd, velferdsstat kn umulig bære en eldrebølge ved hjelp av hender alene. Teknologi er en forutsetning for at vi skal klare å svare på fremtidens krav i eldreomsorgen. Det er det geniale. Vi kan spare på helse og satse på helse samtidig.

I går skrev Kristin Skogen Lund på NHOs egne nettsider at helseindustrien kan skape 10.000 nye arbeidsplasser dersom den svært gode satsingen på forskning her i landet kan omsettes til næringsliv og eksport. Hele verden skal ta i bruk ny helseteknologi. Det er en gyllen mulighet for Norge til å skape nye verdier og arbeidsplasser. Det er med andre ord gode grunner til å flytte ressurser fra førstelinjen i helsetjenestene til kommersialisering av forskning på helseteknologi.

Når kvaliteten på helsetjenestene går opp og samfunnskostnadene går ned, er ikke spørsmålet hvorvidt Norge skal estatte hender med teknologi, men hvor raskt vi kan få det til.

Ny teknologi krever ny politikk

Teknologirådet anbefaler allerede nå å legge politisk til rette for utvikling og bruk av diagnostiske helse-apper i Norge, slik at en digital førstelinje kan etableres. Det vil garantert bli en het politisk potet i tiden som kommer.

Når kvaliteten på helsetjenestene går opp og samfunnskostnadene går ned, er ikke spørsmålet hvorvidt Norge skal estatte hender med teknologi, men hvor raskt vi kan få det til.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund tror at kommersialisering av forskning kan gi 10.000 nye arbeidsplasser i Norge. Nordli Katrine / Røed Lars-Ludvig

Les mer om

  1. Stortinget
  2. Kristin Skogen Lund
  3. Helse
  4. Innovasjon
  5. Teknologi
  6. Folkehelse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Teknologisk helse-hype

  2. NORGE

    Sjekk appene som kan avdekke sykdom - flere leger er skeptiske

  3. KOMMENTAR

    I fremtiden trenger vi hverken sykehus eller akuttmottak i bygde-Norge, mener vår teknologikommentator Joacim Lund.

  4. KOMMENTAR

    «Greit, så har kanskje en bulgarer sett at du hadde klamydia i russetiden. Verre ting kan skje.»

  5. KOMMENTAR

    Dette landet knuser koronaviruset. Kan Norge kopiere det?

  6. VITEN

    Skal vi kontrollere maskinene, eller skal maskinene kontrollere oss?