Kommentar

Er vi i krig nå? | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Det finnes ikke noe åpnere enn en fortauskafé i Paris en mild høstkveld. For alle våre byers kafeer og konsertlokaler kan ikke omkranses av en jernring av uniformert beskyttelse. Det er rett og slett umulig. Derfor betalte ofrene i Paris det åpne samfunns pris, skriver Harald Stanghelle. Her masjerer militære tropper gatene i Paris etter terrorangrepene.

Med sin dype forakt for liv rammer Paris-terroren så blindt. Derfor er den et så bevisst og brutalt angrep på det åpne samfunn.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Der angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen for ti måneder siden utløste sorg, er snarere sinne den bærende følelsen etter fredagskveldens ufattelige massakre i Paris.

For først var den nesten ikke til å tro. Så ble øynene våre raskt åpnet for at dette er den nattsvarte siden av dagens europeiske realisme: Unge menn med et uforsonlig hat til alle former for toleranse og modernitet.

0000571771-44ouQfpowi.jpg

Et hat som stimulerer en innbitt kampvilje med det mål å rive fra oss drømmen om det åpne samfunn. Og en vilje som sverger til en kampform hvis dypeste instinkt er forakt for liv – også jihadistenes eget.

Intet åpnere

Det finnes ikke noe åpnere enn en fortauskafé i Paris en mild høstkveld. For alle våre byers kafeer og konsertlokaler kan ikke omkranses av en jernring av uniformert beskyttelse. Det er rett og slett umulig. Derfor betalte ofrene i Paris det åpne samfunns pris.

Les også

Politiet frykter nye angrep på sørgende menneskemengder

Men det er også derfor at trikolorens farger nå lyssetter World Trade Centers nye tårn i New York, slik det røde, hvite og blå spotlyset gjør det over hele verden denne ufattelig triste novemberhelgen.

Og det er derfor statsledere verden over snakker om at det som skjedde disse skjebnesvangre Paris-timene er et "angrep på hele menneskeheten" og er terror rettet mot "demokratiet og vår menneskelige verdighet".

Slik plasseres blodbadet inn i en større sammenheng: En kamp mellom verdier og ideer der det ikke finnes et minste felles multiplum, en kamp som er uten et troverdig forsoningspunkt. Det er da nettopp et slikt oppgjør dette også er.

Smertefull kunnskap

Helt siden angrepet på tvillingtårnene 11. september 2001 har vi hørt om asymmetrisk krigføring og terroristenes dødbringende kreativitet. Vi har mye smertefull kunnskap om dette nå:

En rekke angrep er avverget. Noen er gjennomført uten de verst tenkelige ødeleggelsene. Mens Madrid 2004, London 2005, Charlie Hebdo-redaksjonen og det jødiske koshersupermarkedet i januar, København i februar, samt helgens mareritt allerede står nedskrevet med kraftig sørgerand rundt.

Les også

Statsministeren gråtkvalt på pressemøte: - En fredagskveld ble forvandlet til et mareritt og blodbad

På vårt eget kontinent har kampen mot terror satt dype spor. Spor som igjen og igjen gås opp når ny terror rammer. Slik må det nesten være i samfunn som våre. Også om vi nettopp i dag trenger å minne hverandre om at fredelig normalitet er kjennetegnet på europeisk hverdag. Det er den terroren river oss ut av.

Konstruktivt raseri

Da er det ikke til å undres over at president François Holland bruker ord som "krigserklæring" og "nådeløs kamp" når han formulerer sitt utgangspunkt.

For han setter ord på et både nasjonalt og internasjonalt sinne. Et sinne som springer ut av fortvilelsen over at det igjen lykkes jihadistisk terror å sette internasjonal dagsorden. Men et sinne som også er et uttrykk for en folkelig maktesløshet i form av en "å nei, ikke nå igjen"-følelse.

Les også

Bildeserie fra terrorangrepene i Paris

Et raseri kan være blindt, destruktivt og lammende. Men raseriet kan også ta form av noe mer konstruktivt som hever seg over den spontane trangen til symbolsk handling. Tiltak som på noe sikt virker mer ødeleggende enn forebyggende.

Lysets by

Terrorens mål er ødeleggelse og hevn. Men terrorrens politiske logikk er også å skape forvirring, kaos og utvide kløften mellom Europas muslimske og kristne befolkning. Derfor er ikke dette en krig mellom "dem" og "oss". Og derfor må vi ikke falle i den oppsatte fellen det er å agere som om det er en slik krig som nå skal utkjempes.

Snarere foregår det i vår tid en langvarig verdikamp der faneordene er åpenhet og toleranse. Den kommer så nær oss alle når terrordøden rammer en kafé, en hardrockkonsert og en vennskapskamp. Men det er lys av dette at også kampen MOT terror må tåle å bli testet.

"Mørket skal ikke få senke seg over lysets by," sa statsminister Erna Solberg lørdag. Det er en sterk og symbolladet setning som på flere plan setter ord på det vi nå står overfor.

Les mer om

  1. Kultur