Kommentar

Bowie går nye veier – igjen

  • Joacim Lund
    kommentator

I 1972 var David Bowies åpne homoseksualitet og androgyne uttrykk uhørt. Det har gjort ham betydningsfull også utenfor musikken, mener professor Stan Hawkins ved UiO. Foto: Screenshot

David Bowie etterlater seg ikke bare en musikalsk arv. Han var en pioner i mannefrigjøringen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ikonet David Bowie, her fra gjennombruddet i 1972. Foto: Brian Horton/AP/TT

Something happened on the day he died , synger David Bowie i tittelsporet på sitt rykende ferske album, Blackstar . Ingen tvil om det. Hele verden er i sjokk. Fordi something happened hver eneste dag Bowie levde. Bowie tøyde – og sprengte – grenser i 50 år. Inn og ut av skapet. Gjorde TV-opptredener i badedrakt og sminke. Gapte over flere musikalske sjangre enn du kan navnet på. Ruset seg fra sans og samling. David Bowie var overskridelsenes hertug – og umulig å forholde seg likegyldig til.

David Bowie var overskridelsenes hertug – og umulig å forholde seg likegyldig til.

Grensesprengende

«Populærmusikken og kunstnermyten dyrker overskridelse», skrev Knut Schreiner i Aftenposten før jul. Hele Bowies liv og virke er en bekreftelse på det. Schreiners kronikk var et innlegg i rusdebatten, og vi kan gjerne la det bli første avsnitt i historien om den grenseløse Bowie. På første halvdel av 1970-tallet, da Bowie var på sitt aller mest innflytelsesrike, var kokainforbruket hans så stort at musikkmagasinet Record Mirror beskrev ham som «an old vacuum-cleaner nose». Senere har Nile Rodgers, som produserte flere av Bowies album, forklart at Bowie hadde så store huller i hukommelsen at flere av disse årene var helt borte. «Jeg vet at det er jeg som synger. Jeg vet at det er min skive med et bilde av meg på. Men jeg husker ikke at jeg skrev låtene, og jeg husker ikke at jeg var i studio», skal han ha forklart Rodgers.

Gender bender

«Jeg er homo», sa Bowie i et intervju i magasinet Melody Maker i 1972. «Jeg har alltid vært det». I dag kan det være vanskelig å forstå hvor kontroversielt det var den gangen. Da Stein Erik Hagen kom ut av skapet i høst, var den kollektive, nasjonale reaksjonen hverken sjokk eller fordømmelse, men et laaangt gjesp. Plasserer vi Bowies skapsprengning for mer enn 40 år siden inn i en kontekst, vil vi imidlertid oppdage at homofili den gangen ikke bare var rart og fremmed, det var forbudt. The establishment var i sjokk over Bowies spandexbukser, leppestift og øyenskygge, og var skarpe i sin fordømmelse. De ble representanter for det gamle, konservative, Bowie for det nye, moderne og litt eksentriske. Bowie ble en revolusjonshelt. Den skeive seksualitetens posterboy.

Bowie ble en revolusjonshelt. Den skeive seksualitetens posterboy.

Senere modifiserte han seg noe, og sa at han var bifil. På 80-tallet gikk han enda lenger, og kom ut av skapet som heterofil, om man kan si det slik (på slutten av musikkvideoen Lazarus, som ble sluppet før helgen, går han inn i skapet igjen, tolk det som du vil). Poenget er at Bowie ikke forholdt seg til de tradisjonelle båsene for seksualitet eller kjønnsuttrykk. Eller kanskje snarere at han bevisst brøt med dem og gjorde narr av dem.

Enorm betydning

«Det var en frigjøring av maskuliniteten», sier professor Stan Hawkins ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO. Han har forsket på musikk og kjønn, noe som blant annet har resultert i to bøker der Bowies lek med kjønn og identitet har fått en sentral rolle. Først The British Pop Dandy. Masculinity, Pop Music and Culture , og nå Queerness in Pop Music, som kom ut rett før jul.

Hawkins mener at kjønnsoverskridelsene ikke bare gjorde Bowie verdensberømt, men har hatt stor betydning for vår oppfatning av maskulinitet – fordi han som den første postmodernistiske artisten noensinne, og attpåtil en verdensstjerne, lekte med stereotyper, kjønn og identitet på en måte som viste en hel generasjon at det er mulig å bryte med normene og være seg selv.

«I dag ser vi en helt annen dyrking av mangfoldet. En helt annen virkelighet for homofile og transpersoner. Det er ingen popartister i dag som ikke er klar over Bowies påvirkning på dette området. Hans betydning er enorm», sier Hawkins.

Om musikken hans har vært betydningsfull i musikkhistorien, har hans dekonstruksjon av kjønnsnormene vært tilsvarende betydningsfull for hvordan vi ser på kjønn og seksualitet i dag.

This cha-cha-changes nothing

Dagsavisen var sent ute med å oppdatere nettsidene sine på morgenen i går. «Enda en gang går David Bowie helt nye veier», skrev de. Art by accident. Kanskje. Eller ganske godt observert. Bowie hadde krysset alle andre grenser. Bare denne gjensto. Som Elvis Presleys manager Colonel Parker skal ha sagt da han fikk nyheten om sin klients dødsfall: Dette forandrer ingenting.

Aftenpostens Robert Gjestad møtte David Bowie. Les hans minneord her.

Musikkjournalist Asbjørn Bakke har gått gjennom hele Bowies diskografi — plate for plate

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bob Dylan plate for plate gjennom 54 år

  2. KOMMENTAR

    Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord | Ingeborg Senneset

  3. KOMMENTAR

    Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn | Ingeborg Senneset

  4. KOMMENTAR

    Healing virker! Helbredelse er ekte! Mirakler finnes! | Ingeborg Senneset

  5. KOMMENTAR

    På en søndag: La oss snakke om frihet | Per Edgar Kokkvold

  6. KOMMENTAR

    Vanlige folk er begynt å ta til motmæle når forfattere turer frem