Kommentar

Omkring 100 døgnbehandlingsplasser i psykiatrien legges ned årlig. Utviklingen bør bremses eller reverseres | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Det allmennpsykiatriske tilbudet Hus 3 i Holmestrand ble lagt ned ved nyttårsskiftet, til store protester fra brukere, pårørende og ansatte. Foto: Privat

De farlige psykiatrikuttene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

NRK gjør noe veldig riktig, og noe litt feil, når de denne uken setter fokus på drap og psykiatri.

Det siste først: «Nesten halvparten av drapene i Norge begås av psykisk syke» er overskriften, og NRK velger seg i utgangspunktet emneordet #psykiatridrapene. Sammen med fremstillingen i Dagsrevyen kan det virke som om budskapet er det motsatte av hva reportasjedirektør Alexandra Beverfjord og nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk skriver på Twitter: At diagnoser ikke dreper. Det er ingen grunn til å mistro hverken Kalbakk eller Beverfjord. Emneordet endres også fra sitt stigmatiserende utgangspunkt til nøytrale #NRK.

Viktigst er det å trekke frem det riktige NRK gjør: De etterlyser flere døgnbehandlingsplasser i psykiatrien. Antallet har i de siste årene blitt redusert med omkring 100 pr. år, og utviklingen bør bremses eller reverseres.

Man trenger ikke befeste myter om at psykisk syke er farlige for å etterlyse bedre behandlingsmuligheter.

Ta 27 år gamle Luna. Hun sliter, og håndterer vanskene med spiseforstyrrelser og selvskading. Hun hadde i fem år god hjelp i en langtidsavdeling i Ålesund. Vekten holdt, og hun hadde ikke skadet seg på to år. Så ble seksjon Larsnes lagt ned. Grunnen forsvant under føttene hennes. Kiloene raste, sondeernæring ble nødvendig, kuttingen tiltok, og hun og familien hennes frykter det verste.

Luna vil leve, men får ikke til livet alene.

Hun prøver hardt: «Jeg har sendt brev fem brev til alle i styret i Møre og Romsdal og tryglet om hjelp for å få nattevakt. Jeg skrev tre brev til regjeringen. Men jeg fikk aldri noe svar tilbake, noe som gjør vondt og jeg føler jeg bruker opp den lille energien jeg faktisk egentlig ikke har for å stå opp for oss har i kommunen. Det sårer og skuffer meg enormt at dere ikke en gang tok dere bryet og tid til å sende et svar, bare en bekreftelse på at brevet var kommet frem.»

Les også:

Les også

Blir oftere offer for vold

Vi kan også se nordover, mot enheten for traumelidelser ved Nordlandssykehuset. Et spesialisert tilbud til personer som har opplevd vold, overgrep, omsorgssvikt og tortur skulle legges ned omkring nyttår, skulle pasientene i tråd med nasjonale og regionale føringer bli flyttet til distriktpsykiatriske sentre. Nedleggelsen ble stanset, eller i det minste utsatt, etter store protester. For er et alternativt tilbud et godt tilbud?

En pasient som tidligere har fått god hjelp ved enheten tror ikke det.Dette svarte hun da hun ble spurt om hun ikke kunne fått like god hjelp hos kommunen eller ved et distriktpsykiatrisk senter:

«Når du er så syk som jeg var, så må man legges inn. Det hjelper ikke å sitte hos en psykolog i 45 minutter og så dra hjem alene.»

Klinikkdirektør Tron Svagård ved Modum Bad er heller ikke positiv:

«Dette [er] svært avansert psykiatrisk behandling som svært få av disse sentrene har nok kompetanse til å tilby», sa Svagård til NRK.

«Det blir som å be hjertepasienter gå til fastlegen sin og be ham hjerteoperere deg.»

Les også:

Les også

Innsparinger i psykiatrien går ut over pasientene

Vi har også Holmestrand i Vestfold, hvor det allmennpsykiatriske dagtilbudet Hus 3 i disse dager legges ned. Hit kunne de som slet komme og gå etter behov. Huset tilbød individuelle samtaler, gruppeterapi, fysisk aktivitet og felles lunch. Det har i en årrekke vært et livsviktig konsept, men som en følge av samhandlingsreformen er det nå slutt. I en kommentar i Tønsberg Blad luftet en av de ansatte, som nå mister jobben, sin oppgitthet:

«Ledelsen snakker om et «spisset» tilbud som skal overta. Dette er talemåter. Hus 3 var spisset, spesialisert. Nå blir det sløvere.»

Brukerne har sultestreiket, gått i fakkeltog og kontaktet mediene.

Til Aftenposten skrev en av aksjonistene at de må prøve alt:

«Jeg er en av de som har vært mye ut og inn av psykiatrien,i perioder var jeg svingdørspasient. Da jeg kom til Hus 3 opplevde jeg bedring og lærte egenmestring.De akutte innleggelsene mine ble færre og mindre dramatiske.

Da jeg fikk vite at Hus 3 skulle legges ned i januar ble jeg sint. Jeg som har vært roligheten selv opplevde for første gang å miste kontroll i form av utagering. Plutselig skulle «respiratoren» min rives vekk fra meg og alle oss som trengte det.»

Respiratormetaforen gir nesten mening til emneordet #psykiatridrapene.

Den negative utviklingen hva behandlingstilbud angår bør bremses eller reverseres. Men ikke på grunn av en myte om at de som trenger behandlingen er farlige.

HelseministerBent Høies prosjekt er å skape pasientens helsetjeneste. Han og regjeringen vil prioritere rusbehandling og psykisk helse, og løfte frem pasientgruppene som har sittet «nederst ved bordet».

Å fjerne bordene er ingen god begynnelse.

Twitter: @Ingeborgborg

Les mer om

  1. Kultur
  2. Psykiatri

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny topp i selvmord i psykiatrien i fjor

  2. KOMMENTAR

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  3. KRONIKK

    Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte

  4. DEBATT

    Helsedirektoratet svarer om ny retningslinje om kjønnsinkongruens: Vi har lyttet til fagfolk

  5. DEBATT

    På min arbeidsplass stiller vi oss daglig spørsmålet: Var tvangen nødvendig? | Anonym

  6. KRONIKK

    Kronikk: «Myten om Gjøkeredet»