India, en nasjon av voldtektsmenn?
Dokumentaren Indias Datter provoserer flere indiske feminister. Mange mener filmen fremmer et syn på India som usivilisert og tilbakestående.
- desember 2012 blir en 23 år gammel kvinne og hennes mannlige venn plukket opp av en privat buss. Indiske Jyoti Singh, har vært på kino. Dagen etter skal hun endelig begynne i sin turnus som fysioterapeut, da blir det mindre fritid og mye jobbing for jenta som kommer fra den lavere middelklassen i New Delhi.
Kvinner er som bruktvarer
På bussen har en gjeng unge, fattige menn i forkant drukket tett, minst én av dem har voldtatt kvinner før. Jyoti blir gjengvoldtatt og mishandlet på barbarisk vis, og dør senere av skadene. Brutaliteten i voldtekten ryster både en nasjon og en verden.
I mange av debattene som fulgte ble det stilt spørsmål ved hvordan den indiske mannen oppdras til å tro at han er hevet over kvinnene.
«Oppvakte, intelligente kompiser omtaler skruppelløst kvinner som bruktvarer eller annenklasses individer, mens de tier ihjel sine egne kjærlighetshistorier», skrev Ashish Singh og Mohit Sureka i en meget godt lest kronikk i Aftenposten.
Vil ikke forstyrre ro og orden
Dokumentaren om den brutale voldtekten, Indias Datter, ble denne uken vist på NRK. Her får sjåføren, Mukesh Singh, som kjørte bussen og deretter deltok i gruppevoldtekten snakke fritt. Hans oppsiktsvekkende uttalelser om at Jyoti selv hadde skyld i voldtekten fordi hun var ute på kvelden, har fått indiske myndigheter til å forby filmen. Hovedforklaringen har vært at de ikke ønsker å forstyrre offentlige ro og orden.
Den britiske regissøren Leslee Udwin har den siste tiden måtte forsvare seg mot anklager om å ha betalt voldtektsmannen for å la seg intervjue. Regissøren har også blitt beskyldt for å gjengi usannheter og lage en kampanje som inkluderer Meryl Streep, men ikke indiske feminister.
Den krasseste kritikken målbæres av feministen Kavita Krishnan som mener filmskaperen har hatt for dårlig kjennskap til indisk kvinnekamp.
Kvinnesynet ikke et «kulturelt fenomen»
Tross mange sterke reaksjoner mot filmforbudet på sosiale medier i India, reagerer toneangivende indiske feminister på at vold mot kvinner knyttes opp mot noe særindisk. Det er en global kamp, sier de, samtidig som de påpeker at demoniseringen av disse mennene kan føre til at vi ikke ser at holdningene de representerer finnes overalt.
Forsvarsadvokatene i dokumentaren som skyver skylden for voldtekten over på kvinnene, har vakt avsky hos mange. Det er derfor et tankekors når Krishnan spør om vi ikke kjemper mot de samme demonene i de fleste kulturer. Har vi samme bevissthet om at vi legger skylden på kvinnene her i vårt eget samfunn?
Er kvinnehat et særnorsk fenomen da?
Det var kanskje nettopp den skyldforskyvelsen mange reagerte på da en norsk Fritt Ord-vinner som Nina Karin Monsens meldte seg inn i voldtektsdebatten ved å skrive om norske kvinner at «Den som leker mat, kan risikere å bli spist»?
For øvrig viser en norsk studie fra i fjor at «mannlige dommere rapporterte gjennomgående mer kjønnssjåvinistiske holdninger enn kvinnelige dommere, og kjønnssjåvinisme viste seg å være sterkt relatert til aksept av voldtektsmyter».
Tenker vi at kvinnefiendtlige holdninger er et særnorsk problem når vi leser sånt?
Medisinstudenten var midt i en klassereise
I dokumentaren setter progressive stemmer standarden for fremtiden. De gir et bilde av et India i rask utvikling; et land med en stadig voksende middelklasse, en intelligensia som setter dagsorden, et land med mannlige feminister som protesterer mot kvinnehat og foreldre som vil gi sine døtre selvstendighet i gave.
Medisinstudenten Jyoti var datter av en flyplassjauer og med hennes utdanning og fremtidsmuligheter befant hele familien seg i en klassereise. Mange mener at det var nettopp dét som paradoksalt nok drepte henne. Mennene på bussen kom fra den virkelige fattige landsbygda i India, fra levekår som bare har betydd sorg og sult. Deres raseri over å se en kvinne leve et liv de selv var låst ute fra, kolliderte 16. desember med Jyotis frihet.
Høyere tall i Sverige enn i India
I India ruller debatten om dokumentaren videre, og myndighetenes visningsforbud kalles alt fra klokt og riktig til idiotisk og udemokratisk. TV-kanalen NDTV gikk på visningstidspunktet i svart i en time i protest mot sensuren. Det er ikke en ubetydelig markering.
Provoserte indiske feminister har på sin side bedt omverdenen om å se på tallene. Og her er det grunn til optimisme på Indias vegne. Ifølge The Guardian førte bare syv prosent av innrapporterte voldtekter i England i 2011-2012 til domfellelse. Tilsvarende tall for Sverige er så lavt som 10 prosent. Frankrike kan skilte meden domfellelsesprosent på 25 (2006).
India?
24,2 prosent.
Indias lys
Filmen er som et knyttneveslag og forteller en svært sterk historie. Derfor bør ikke India stoppe filmen, men la alle de viktige debattene som pågår nå, flomme fritt.
Selv om det har gått politikk i alle aspekter ved dokumentaren, går det ikke an å se den uten å føle på foreldrenes sorg over å ha mistet sin datter.
Hver gang jeg har skrevet Jyotis navn har det krympet seg i meg, men jeg har gjort det bevisst. Jeg er døpt Jyoti Mala.
Jyoti betyr for øvrig lys på sanskrit.
India's Daughters kan ses på NRK.no og sendes på TV torsdag 11.mars.
Les også:
