Karelen til salgs?
FRYKTET FØLGENE.Boris Jeltsin skal ha tilbudt finnene å kjøpe tilbake Karelen i 1991, men Finlands president Koivisto takket nei. Det var bedre med litt avstand fra Finland til St. Petersburg.
DEN FINSKE AVISEN Kainuun Sanomat kommer med avsløringene. Journalisten Raimo Viirret skriver at den russiske presidenten Boris Jeltsin i 1991 skal ha tilbudt Finland å kjøpe tilbake Karelen. Spørsmålet om Karelen ble sett på som en naturlig fortsettelse på de baltiske landenes selvstendighet, for å rette opp den urett som fant sted under den annen verdenskrig. President Jeltsin skal også ha åpnet for å levere tilbake Kurilene til Japan. Karelen har historisk sett vært underlagt både Sverige, Finland og Russland. Finland mistet det meste av Karelen etter vinterkrigen i 1939— 1940, da over 400 000 finner forlot hjem og jord, gårder og dyr, og ble flyktninger i eget land. Karelen ble gjenerobret i tre år under fortsettelseskrigen, men finnene måtte gi tapt til slutt. En liten del av Karelen ligger fortsatt i Finland, men størstedelen av området mellom Kvitsjøen og Finskebukten tilhører nå Russland.
Hadde ikke råd?
Viirret har finlest Koivistos memoarer og artikler fra perioden, og mener det er flere ting som kan knyttes til forslaget om å kjøpe Karelen. I sine memoarer sa Koivisto til Jeltsin sommeren 1992 at Finland ikke har råd til Karelen. Samme år sa han også at om noe skjer i St. Petersburg, er det bedre om det er litt lengre avstand til grensen.Koivisto skal ha satt ned en ekspertgruppe som skulle vurdere hvor mye Sovjetunionen hadde brukt på å bygge opp infrastrukturen i Karelen, og de kom frem til en pris på 64 milliarder finske mark, rundt 13 milliarder euro. Men det er ukjent hvor mye russerne selv mente at Finland skulle betale. På lengre sikt ville kostnadene for å kjøpe Karelen, og sette området i samme stand som resten av Finland, komme opp i over 70 milliarder euro. Det var dobbelt så mye som Finlands statsbudsjett på den tiden. I tillegg skal finnene ha vært bekymret for at saken ville kunne få konsekvenser for deres medlemskap i EU. Tidligere president Koivisto ville ikke kommentere saken til den finske TV-kanalen YLE. Heller ikke den som blir knyttet opp mot saken på russisk side, Gennadij Burbulis, som var russisk visestatsminister på tiden, ønsker å kommentere saken.- Jeg har ikke noe å si til dette nå. Kanskje senere, sa han til journalister i Moskva.
Intet folkekrav.
Debatten har gått i finsk presse om Kainuun Sanomats opplysninger er troverdige. Mange peker på at det er lite sannsynlig at Jeltsin ville ta sjansen på å dele opp Russlands territorium. Og de fleste mener at om det stemmer at Koivisto fikk tilbudet, gjorde han rett i å takke nei. Det er i dag ikke noe flertall i den finske befolkningen for å få Karelen tilbake. Mange av dem som ble tvunget til å forlate hjemmene sine, samt deres etterkommere, jobber med å styrke båndene mellom Finland og den delen av Karelen som ligger i Russland, men de kommer ikke med territorielle krav. Den finske ambassadøren til Russland tidlige på 90-tallet, Heikki Talvitie, var selv overrasket over nyheten.- Det er første gang jeg hører at vi fikk tilbud om Karelen. Med 99 prosents sikkerhet kan jeg derfor si at det ikke stemmer. 1 prosents sjanse kan vi la være igjen for muligheten til at det ble forhandlet, selv om ambassadøren ikke var informert, sa han til avisen Hufvudstadsbladet. Også russiske aviser mener de sensasjonelle avsløringene er lite sannsynlige.- Boris Nikolajevitsj (Jeltsin, red.anm.) var, uten tvil, ekstravagant, men han hadde da overhodet ikke gått fra vettet! skriver nettavisen Vzgljad.
