Kommentar

Kommentar: Heller lovløs i Europa enn håpløs i Afrika

  • Inger Anne Olsen

afp000869609-dFPi6pF9Gb.jpg Grødum

Tusenvis av mennesker drukner i Middelhavet. At noen gjør nesten hva som helst for å komme vekk fra krig og diktatur er forståelig. Men hva får så mange andre til å risikere livet for å komme til Europa?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Katastrofen som har utspilt seg i Middelhavet de siste årene vitner på en grusom måte om hvor store forskjellene er i verden.

Det er unødvendig å forklare hvorfor mennesker flykter fra Syria, fra IS, Boko Haram, Al Shabab, fra Al Qaidas forskjellige grener. Men titusenvis av de menneskene som risikerer livet i usikre båter kommer fra land der det ikke er voldelige konflikter. Hva får dem til å risikere livet?

For de aller fleste av disse er Europa en drøm. De har hørt, og kanskje sett på TV, at det finnes et sted der alle har mat på bordet, hver dag. Der alle som vil, kan finne en jobb og får råd til å stifte familie, der alle barn får utdannelse, et sted der det finnes gode sykehus, og vann og strøm overalt, hele tiden.

Penger på trærne

I tillegg er Europa en forestilling om et sted der penger gror på trær, nesten bokstavelig. Et sted der alle kan klare å oppnå det de vil og skaffe alt de ønsker seg, bare de prøver hardt nok.

Vissheten om disse forskjellene mellom nord og sør har ført titusenvis av mennesker i drukningsdøden de siste årene.

Vissheten om disse forskjellene mellom nord og sør har ført titusenvis av mennesker i drukningsdøden de siste årene.

Først Gibraltarstredet

I tusenårsskiftet 1999/2000 druknet minst 2000 mennesker mens de forsøkte å krysse Gibraltarstredet, fra Marokko til Tarifa i Spania. En havstrekning på bare 14 kilometer, som den gangen tok en time med ferge. På fergen kostet en billett 50 kroner.

Det er ikke bare farlig å være fattig, det er dyrt også.

Det er ikke bare farlig å være fattig, det er dyrt også. For dem som manglet visum til Europa gikk turen i små, overfylte gummibåter, der billetten kostet åtte-ti tusen kroner, og risikoen for å drukne var rundt én prosent. For hver tusen som druknet, kom rundt 100.000 levende over.

Etter hvert ble det færre døde i Gibraltarstredet. Røde Kors reddet mange, den spanske kystvakten stanset mange, og risikoen for å bli stoppet fikk færre til å prøve.

Så til Kanariøyene

Men ønsket om et bedre og tryggere liv avtok ikke, flukten tok bare nye veier, fra Vest-Afrika til Kanariøyene. En reise som var mye lengre og mye farligere, i små, åpne overfylte fiskebåter.

Flukt fra fattigdom

Og for de aller fleste ikke en flukt fra krig, men fra ekstrem fattigdom. EU regner med at 6000 mennesker druknet på denne flukten, bare i løpet av 2006. Samme år kom 31404 frem i live. Sammenlignet med det "trygge" Gibraltarstredet hadde risikoen for å dø steget voldsomt.

Spania ga etter hvert en halv milliard kroner i ekstra bistand til Senegal og Gambia, der mange av båtene kom fra. Som takk satte disse landene selv inn kontroll av strendene, og det ble forbudt å forlate Gambia og Senegal på denne måten. De som ble tatt i å forsøke å reise ut denne veien fra sitt eget land, ble arrestert av sine egne myndigheter. Samtidig dannet skip og fly fra EUs grensekontrollbyrå Frontex en stadig mer effektiv barrière, bare 40 kilometer fra den afrikanske kysten.

De som ble tatt i å forsøke å reise ut denne veien fra sitt eget land, ble arrestert av sine egne myndigheter.

Desperate migranter reiste nordover for å ta båt ut fra lukkede Mauritania, men utenfor kysten var Frontes effektive. Så begynte fiskebåtene å gå ut lenger sør, fra lovløse Guinea-Bissau. Men derfra til Kanariøyene var turen så risikabel at trafikken ble langt mindre.

Idag: Middelhavet

Nå er det Middelhavet som er blitt en massegrav. I fjor druknet antagelig 3500 i forsøket på å komme til Europa denne veien, til tross for at Italia i oktober 2013 satte i gang den ett år lange Operasjon Mare Nostrum, for å trappe opp redningsoperasjonen.

Til nå i år har 1750 druknet i Middelhavet. Tusen av dem bare den siste uken.

Sende hjelp

Tirsdag ga den norske regjeringen klarsignal for nærmere 70 millioner kroner i humanitær bistand til flyktningekrisen. Mandag ble det klart at Norge skal sende et sivilt skip – i august. Hvorfor et skip må vente så lenge, er en gåte. Den norske handelsflåten har reddet utallige liv gjennom årene. Når noen er i havsnød, spør vi ikke hvorfor de la ut på havet.

Spørsmål kan vi stille etterpå. Og en bitte liten andel av dem som overlever Middelhavet kommer til Norge. Utlendingsdirektoratet regner med at 80 prosent av dem som søker asyl i Norge i år vil få opphold, ganske enkelt fordi de trenger beskyttelse.

Fattigdomsforskjellen

Resten må dra tilbake dit de kom fra. Og selv om de aldri fikk en sjanse til å velte seg i Europas relative rikdom, har de nå sett med egne øyne at forskjellen mellom dem selv og den jevne nordmann er akkurat så stor som de trodde.

Den egentlige utfordringen er å jevne ut de uanstendig store forskjellene i verden.

Å redde skipbrudne bør vi kunne klare. Men den egentlige utfordringen er å jevne ut de uanstendig store forskjellene i verden. Inntil da vil mange heller være lovløse i Europa enn håpløse i Afrika.

Les også:

Flukten fra Afrika

Regjeringen sender sivilt skip

Flyktningekatastrofen i Middelhavet

Tian venter fremdeles i Mauritania

Mistenkte menneskesmuglere pågrepet

Les mer om

  1. Kultur
  2. Flyktninger
  3. Middelhavet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    En dag i Middelhavet - fortalt gjennom 14 bilder

  2. NORGE

    De er to av 103 barn som er reddet om bord på norske Ocean Viking. Ingen vet hvem som skal ta imot dem.

  3. VERDEN

    Hjelpearbeidere: – Verre og verre i Middelhavet

  4. DEBATT

    Ingen mennesker på flukt skal måtte drukne i Middelhavet

  5. VERDEN

    – I snitt har 14 mennesker dødd hver dag i Middelhavet i år

  6. VERDEN

    FN: Over 10.000 har druknet i Middelhavet siden 2014