Faren ved budsjettforlik: Fra plastposer til flyseter og biodiesel | Einar Lie

Etter biodieselvedtaket er det på tide å heve statusen til godt forberedte og begrunnede vedtak.

Høsten 2014 forklarte Regjeringen at den hadde inngått forlik med sine samarbeidspartier Venstre og KrF om å innføre en plastposeavgift på 1,50 kroner, som skulle bringe inn et ekstra milliardbeløp til dekning av utgifter som hadde kommet til under forhandlingene.

Det ble først antatt av det var Venstre som hadde presset denne gjennom som miljøtiltak. Men etter at avgiften var kritisert nord og ned fra alle kanter, endte de fire partiene med å peke på hverandre for å forklare hvordan den var blitt til.

Den gang tenkte jeg at dette faktisk var litt uvanlig. Vi får ofte endringer etter regjeringsbehandlingen, stort sett i form av hjertesaker som opphavspartiet profilerer seg på. Men det er ikke lett å finne eksempler på vedtak som gjør seg så dårlig at de som har fattet beslutningen, ikke vil vedkjenne seg det kort etter.

Fra plastposer til flyseter

Men så skjedde det samme året etter. Flyseteavgiften ble først presentert som et klimatiltak, og den ble knyttet til Venstres arbeid for å sikre budsjettets miljøprofil.

• Ap i 2016: Flyavgiften setter 5000 arbeidsplasser i fare. Ap i 2015: Ville utrede ny flyavgift

Den ble ikke tatt godt imot, den var også faglig uheldig satt sammen, ut fra klimapolitiske og konkurransemessige forhold. Og snart skyldte partiene på hverandre for å forklare hvordan den hadde blitt til.

Og videre til biodiesel

Og jammen skjedde ikke det samme også sist høst. Biodieselvedtaket kom til i forhandlingene med samarbeidspartiene, som igjen var høylytte og ble ført både i og utenfor lukkede rom.

Det er Venstres krav om klimapolitisk profil som har brakt vedtaket frem. Men også her har det kommet sterkt kritikk i ettertid, og vi har nå hatt flere runder i pressen der partiene peker på hverandre.

Venstre hadde egentlig ikke dette forslaget på listen, forklarer partilederen, og de andre sier lite eller viser til at det ikke lå i Regjeringens opprinnelige forslag.

Interessegrupper og pressgrupper

De siste dagers avsløringer av spillet bak vedtaket peker på interesseorganisasjoner og pressgrupper, som skal ha fått overbevist Venstre om at dette var et godt forslag. Dette kan jo forklare hvorfor det ikke var på partiets første liste.

Nøyaktig hva dette sier om kvaliteten på vedtaket og budsjettforhandlingene, er ikke godt å si. Men det lille det sier, er ikke særlig positivt.

Forberedelser og begrunnelser

Vi har lenge hatt en situasjon der samarbeidspartier utenfor regjeringen har behov for å gjøre endringer i budsjettforslaget. Dels for å dreie politikken i den retning de ønsker, dels for å vise velgerne at de faktisk har innflytelse. Men det har aldri gått så langt og galt som i denne perioden.

• Aftenposten mener: For optimistisk om biodrivstoff

Et tilbakevendende problem ved stortingsforlik der det flyttes store penger, der nye avgifter lages og nye vedtak med vidt forgrenede konsekvenser bringes frem, er at forberedelser og utredninger er mangelfulle.

Svekker kvaliteten i vedtakene

Dette svekker kvaliteten i vedtakene, og det svekker på et vis mulighetene til å drive kritisk debatt og kontroll med begrunnelser – for dette forutsetter at det foreligger utredninger og begrunnelser fra dem som har fattet vedtaket.

Skulle man komme med et fromt ønske på bakgrunn av denne periodens budsjettoppgjør, er det at vi får hevet statusen til godt forberedte vedtak med kjente kostnader og virkninger.

Når klimaproblemer og næringsomstillinger skal foretas med dempet vekst i oljepengebruken, vil det være nødvendig – både for å sikre gode vedtak og for å sikre fortsatt tillit til dem som fatter dem.

Her kan du lese flere artikler i Aftenpostens avslørende serie om biodrivstoff: