Kommentar

Mosul vil bli gjenerobret. Det avgjørende er hvordan det skjer. | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Røyk fra bombeangrep mot Mosul tirsdag 18. oktober. Foto: Uncredited/TT/NTB Scanpix

Felttoget mot IS i storbyen Mosul er dessverre mer komplisert enn at gode krefter kjemper mot onde.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken startet offensiven for å gjenerobre den irakske byen Mosul fra terrorveldet til Den islamske staten (IS).

Mange aktører er involvert i angrepet.

Den irakske hæren angriper fra sør. Det samme gjør irakske spesialsoldater og politistyrker, sammen med luftstøtte fra den internasjonale koalisjonen. Fra øst angriper 4000 kurdiske Peshmerga-soldater. Tyrkia har også en finger med i spillet gjennom sunnimilitsen som ledes av eksguvernør Atheel al-Nujaifi.

Sjiamilitser med tette bånd til Iran, er også involvert.

  • Forvirret? Her er en oversikt over hovedaktørene i angrepet: Gamle fiender har gått sammen i koalisjonen som skal erobre Mosul – nå har de begynt å krangle

Skrekkregimet

Mosul vil bli gjenerobret. Angriperne er overlegne både i antall og slagkraft. Det er bare å håpe at kampen blir kortvarig, selv om mye tyder på det motsatte. IS har lagt ut bomber og miner langs veiene inn til byen. Det hindrer rask fremrykking.

Inne i byen er så mange som halvannen million sivile, derav 500.000 barn. Frykten for en humanitær katastrofe er høyst reell.

Det er likevel vanskelig å være imot at Mosul tas tilbake med militær makt. Rapportene derfra de siste to årene forteller om et skrekkregime.

Dessverre er situasjonen langt mer komplisert enn at gode krefter kjemper mot onde i Iraks nest største by.

Det er ikke tilfeldig at Frankrikes utenriksminister, Jean-Marc Ayrault, inviterer til et internasjonalt møte torsdag for å planlegge «dagen derpå».

For nå har partene et felles mål: Å drive terrorgruppen ut av Irak. Men bak det felles målet ligger det konflikter som kan ryste regionen mye mer enn IS har gjort de siste årene.

Sunni og sjia

Den sekteriske konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer tilspisser seg. Den islamske staten består av sunnimuslimer, formet av nederlaget fra Irak-krigen i 2003 da den amerikanske invasjonen brakte sjiamuslimer til makten.

Siden den gang har store deler av den sunnimuslimske delen av Irak følt seg oversett og dårlig behandlet.

Den islamske statens fremgang skyldtes ikke avanserte våpen. Organisasjonen hadde støtte i en forsmådd sunnimuslimsk befolkning.

Når terrororganisasjonen nå drives ut i by etter by, etterlates det et åpent sår av krigstraumer og gamle konfliktlinjer.

Tidligere erfaringer

Ta for eksempel byen Tikrit som ble gjenerobret våren 2015. Der ble det funnet massegraver med sjiamuslimske soldater drept under IS’ terrorvelde.

Byen ble tatt tilbake ved hjelp av sjiamilitser, som reagerte på massegravene med å herje i den sunnimuslimske byen. Hus ble satt i brann og det ble gjennomført voldelige hevnaksjoner mot lokalbefolkningen.

Kombinasjonen av irakske styrker, amerikansk luftstøtte og sjiamilitser med støtte fra Iran viste seg å være effektiv, men hadde farlige konsekvenser.

Samme oppskrift ble likevel igjen forsøkt i gjenerobringen av byene Ramadi og Fallujah.

Sjiamilitsene fikk denne gang beskjed om å holde seg mer i bakgrunnen mens irakske styrker og lokale sunnimuslimske klaner ledet an i angrepet.

Rapportene i ettertid er langt fra så dramatiske som i Tikrit. Det er like fullt kommet beskyldninger om henrettelser, tortur og kidnappinger gjennomført av sjiamilitser, ifølge Human Rights Watch.

Skjør balanse

Som i de fleste prosesser i området nå, er det kommet til flere aktører i gjenerobringen av Mosul.

For eksempel spiller de kurdiske Peshmerga-styrkene en sentral rolle. Det er fremdeles usikkert hvordan kurderne, og deres forhold til Tyrkia, vil påvirke regionen.

Det går likevel en rød tråd fra Tikrit til Mosul. Treenigheten irakske styrker, amerikansk luftvåpen og sjiamilitser ligger fast i kampene som nå kommer til å utspille seg rundt Iraks nest største by.

Det er et farlig spill. En ting er de lokale reaksjonene. Som nevnt er sjiamilitsene fryktet og upopulære i de sunnidominerte områdene de nå kjemper i.

Militsenes fremferd de kommende ukene vil bli avgjørende for om en traumatisert lokalbefolkning blir et nytt arnested for nye – og gamle -terrororganisasjoner.

Skal Irak noen gang fungere som en stabil statsdannelse, så må de ulike gruppene samarbeide. Hvis Mosul erobres på «feil» måte, kan det påvirke den skjøre sekteriske balansen i landet.

Den regionale stabiliteten

Men dette handler også om noe mer enn Irak. Flere av sjiamilitsene har nære bånd til stadig mektigere sjiamuslimske Iran.

Iran rivaliserer med sunnimuslimske Saudi-Arabia om innflytelse i regionen. De to stormaktene møtes allerede indirekte på slagmarken i Jemen og i Syria. Etter atomvåpenavtalen med Vesten i fjor, er også Iran på vei inn i den internasjonale varmen – til Saudi-Arabias store skrekk og fortvilelse.

Krigen mot IS i Irak og Syria fremstilles ofte som en kamp mellom en terrororganisasjon og resten av verden. Virkeligheten er langt mer komplisert.

Den internasjonale koalisjonen spiller et høyt spill når de bruker sjiamilitser i gjenerobringen av Mosul.

Det er svært lite som skal til før slaget gjør Midtøsten mer eksplosivt enn det allerede er.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Instagram: Skjeggegram

Les mer om

  1. Irak
  2. Iran
  3. Saudi-Arabia
  4. USA
  5. Sjia
  6. Sunni
  7. Mosul