Kommentar

Steng Facebook-tilgangen i norske klasserom | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Skolepolitikere og skoleledere har vært naive i innføringen av digital teknologi i skolene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Les også

Steng Facebook-tilgangen i norske klasserom | Helene Skjeggestad

«Sosiale medier er noe ungdom mestrer godt. Hvorfor ikke bruke det mer i undervisningen? For eksempel ved å bruke blogging og tvitring som arena for norskundervisning i tillegg til å skrive stil.»

Sitatet er hentet fra 2011 og stammer fra daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Tanken om å spille på elevens styrker og interesser er god. Seks år med etterpåklokskap og teknologisk utvikling gjør likevel at sitatet fremstår som naivt. Twitter har kun unntaksvis noe i et klasserom å gjøre, med mindre undervisningen for eksempel handler om kildekritikk, søkeoptimalisering – eller hvordan avspore en debatt på 140 tegn. Det samme gjelder Facebook og Snapchat.

Politikeres teknologioptimisme går som en rød tråd fra 2011 til Trond Giske (Ap) i 2017. Det som fort kan bli Norges nye kunnskapsminister etter høstens valg, sier at han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC eller nettbrett.

Det er også ventet at Regjeringens stortingsmelding om digital kompetanse i skolen snart skal legges frem.

På vegne av en heldigital generasjon og de som kommer etter: Det er ingen skam å roe ned utstyrsjaget. Alle norske elever trenger ikke nettbrett over natten. De trenger lærere som vet å bruke og kontrollere digitale verktøy.

Les også

Det er synd på unge i dag. De gjør lite sammen som familie.

Digitale små

Det er kanskje forståelig at politikerne er utålmodige.

Et syv år gammelt barn bruker i gjennomsnitt 13 timer i uken på digitale enheter, viser Medieundersøkelsen av småbarn og digitale medier fra 2016. For det meste er barna uavhengige og kompetente brukere. De tar i bruk interaktiv digital teknologi for det meste for seg selv, også når de sitter ved siden av hverandre med hvert sitt nettbrett.

Dagens barn bruker digitale enheter fra svært ung alder. Det utfordrer foreldre, men også skolen.

Penn eller tastatur?

Skolen gjennomgår en digital transformasjon sammen med resten av samfunnet. Den kan og bør ikke stoppes. Det betyr ikke at all utvikling er god utvikling. Og det betyr i hvert fall ikke at alt som lukter nytt og fresht – være seg Twitter i 2011 eller forslag om nettbrett til alle i 2017 – bør omfavnes uten motforestillinger.

Overdreven skjerm- og databruk er ikke bra for noen. Det påvirker søvn, helse og konsentrasjon.

  • Bjørn Vassnes i Klassekampen har samlet noen av funnene av IKT: Det flommer over av studier som viser negative effekter av databruk hos barn.

Læringseffekten av bruk av IKT i skolen er også omdiskutert. Her er erfaringsgrunnlaget fortsatt tynt, og sektoren har mye å tjene på at skolene deler erfaringer med hverandre.

For eksempel viser hjerneforskning fra NTNU i Trondheim at studenter lærer mer av å skrive for hånd enn på datamaskin. Eller rettere sagt, man lærer mer av å skrive med penn eller blyant enn tastatur. Kombinasjonen av PC og digital penn ser derimot ut til å være spesielt godt egnet fordi man både kan lagre notatene elektronisk og samtidig utnytte fordelene ved å notere for hånd, sier forskerne til NTB.

Prosjektet «Digital skolehverdag» i Bærum kommune nyanseres også bildet. I 2015 fikk alle elever på fem skoler nettbrett. Høsten 2016 ble ordningen utvidet med ytterligere ti skoler. Den siste rapporten av prosjektet viser til positive erfaringer, men også blandede observasjoner av nettbrettsbruken. For eksempel er det bred enighet om at læringen er mer effektiv og at samarbeidet er bedre. Særlig har elever med skrive- og lesevansker stort utbytte av nettbrettet.

På samme tid ble det observert en vesentlig variasjon i hvor hensiktsmessig og pedagogisk nettbrettet ble brukt og utnyttet for å tilføre elevene mer og bedre læring.

I Budstikka 5. mai slår flere av foreldrene alarm om en nettbrettbruk som er ute av kontroll. Elevene spiller nettspill i timene og er konstant på Snapchat, ifølge foreldrene. Nettbrettene er uten filter og det finnes ingen restriksjoner. Lærere som har ansvar for opp mot 30 elever, mister oversikten.

Foto: Inge Grødum

Først og fremst et verktøy

Tiden for blind teknologioptimisme i skolen må være forbi. Som med all annen utvikling, må også bruk av internett og nettbrett i skolen kontrolleres.

Lærere har visst det lenge, foreldre ser det tydeligere etter hvert som nye kull passerer gjennom heldigitale skoler: Nettbrett og PC-er til alle gir ikke automatisk digital transformasjon av skolen. Det er først og fremst et verktøy som må brukes på riktig måte. Og riktig måte betyr ikke i alle undervisningssituasjoner. Det betyr heller ikke fri tilgang til internett, og i hvert fall ikke fri tilgang til sosiale medier.

Læreren skal vite at de har muligheten til å begrense, overvåke og kontrollere nettbruken. Det betyr at de selvfølgelig må ha lov til å stenge enkelte nettsider, programmer og apper på skolens nettbrett eller PC-er hvis de mener det gir bedre læringsresultat.

Alle lærere må få den opplæringen de trenger, og det bør finnes økonomiske midler til riktig programvare som sikrer lærerens rolleutøvelse, før det kastes nettbrett på alle elevene.

Alt annet er naivt – og ganske så gammeldags.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere kommentarer av Helene Skjeggestad:

Les også

  1. Nei, kampsaken din skal ikke være pensum i skolen | Helene Skjeggestad

  2. Hva er problemet, Nav?

  3. «Drømmelæreren», sa Erna Solberg. Men på for mange skoler drømmer de først og fremst om å ha en lærer. | Helene Skjeggestad

  4. Dropp lærernormen, Arbeiderpartiet | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Kommentar Helene Skjeggestad
  2. Nettbrett
  3. Digital
  4. Teknologi
  5. Undervisning
  6. Skolepolitikk