Kommentar

Kuppforsøket i Tyrkia er et politisk jordskjelv

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Folk ble oppfordret om å gå ut i gatene av president Recep Tayyip Erdogan. Her prøver noen å stoppe soldatene. Foto: AP

HELLAS (Aftenposten): Dramaet i Tyrkia dreier seg om en hundre år gammel konflikt. Har militæret rett til å være en politisk overdommer?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Erdogan har utløst kuppet selv. Han har overtrådt en «rød linje».

Jeg satt på en restaurant i en landsby på utenfor Volos, på østkysten av Hellas da kuppmeldingene fra Tyrkia strømmet inn. Restauranteieren var ikke i tvil, lenge før de politiske kommentarene begynte å strømme inn utover natten.

Det var ingen dårlig analyse. Men kuppmakere som ikke straks skaffer seg full kontroll, vil sjelden vinne frem. Allerede i de tidlige morgentimene lørdag var det klart at kuppet var slått tilbake.

Forsvaret som politisk overdommerdommer

Her jeg skriver fra, er ikke Tyrkia langt borte. Daglig har jeg også i sommer hørt de greske jagerflyene ta av fra militærbasen på andre siden av Volos-bukta.

Deres tokt for å markere territorialgrensen rundt de greske øyene langs Tyrkia-grensen bringer dem jevnlig farlig nær væpnet konflikt med tyrkiske fly. Her har de aldri vært i tvil om hvilken maktfaktor det tyrkiske forsvaret er.

Det er nettopp det kuppforsøket i Tyrkia dreier seg om. Hvilken makt har de militære i Tyrkia. Er de fortsatt et politisk ankerfeste for den tyrkiske statsdannelsen?

Les også

Dette vet vi, og dette vet vi ikke om kuppforsøket i Tyrkia

Helt siden Kemal Ataturk opprettet den tyrkiske nasjonalstaten på restene av det ottomanske imperiet for snart hundre år siden har de militære med jevne mellomrom grepet inn overfor valgte politiske ledere. De har oppfattet seg selv som garantist for Ataturks ideer, hevet over grunnloven.

Sist det skjedde var ved militærkuppet i 1980, da forsvarsledelsen kom til at de politiske lederne, både på høyre og venstre side, hadde sviktet.

Tidlig under Erdogans styre ble også han advart av ledelsen i forsvaret.

President Recep Tayyip Erdogan var i badebyen Marmaris da kuppforsøket skjedde. Foto: Kenan Gurbuz, Reuters

Ataturks drøm om en moderne stat

General Ataturks sentrale idé var å skape en moderne, europeisk stat, befridd fra restene av det ottomanske rikets blanding av politikk og religion. Den tyrkiske staten skulle være sekulær – ikke-religiøs.

Det er denne ideen Erdogan gradvis har utfordret. For ham har det vært viktig å viske ut skillet mellom politikk og religion. For ham er islam en del av den tyrkiske staten.

I tillegg kommer at hans linje i dobbeltkampen mot IS og de kurdiske nasjonalistene ikke har vært en suksess. Både Istanbul og Ankara har vært gjenstand for stadig flere terrorangrep. Både de sivile og militære tapene har vært en stor belastning for forsvars- og sikkerhetsstyrkene.

Overraskende kuppforsøk

Likevel kom kuppforsøket som en overraskelse. President Erdogan har markert sin autoritet og ryddet opp i forsvaret, med store utskiftinger i toppledelsen.

Derfor skiller også kuppforsøket som vi nå ser, seg fra kuppet i 1980. Forsvaret er splittet. Det var ikke toppledelsen som gikk i spissen. Snarere kom det natt til søndag meldinger om at forsvarsledelsen ble arrestert av kuppmakerne.

Det er altså et oberstkupp, ikke et generalkupp vi har vært vitne til. Erdogan har dessuten etablert sine egne politistyrker, som har vært i kamp med kuppmakerne.

Erdogan er dessuten en folkevalgt leder, valgt med stor majoritet. Hans stilling er spesielt sterk i Anatolia, den delen av Tyrkia som både geografisk, kulturelt og politisk står langt fra eliten i Istanbul.

Det var derfor ingen tom trussel da Erdogan – som kuppmakerne ikke greide å arrestere – ber folk ta til gatene.

Erdogan – en nøkkelspiller for EU

Verden har dessuten forandret seg siden det tyrkiske kuppet i 1980, eller for den saks skyld oberstkuppet i Hellas i 1967. Kuppmakere kan ikke uten videre regne med anerkjennelse fra andre land selv om de skulle greie å gjennomføre et vellykket kupp som gir politisk og militær kontroll over landet.

Enda viktigere, kanskje, er at EU under ledelse av den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, har satset på samarbeid med president Erdogan for å begrense tilstrømmingen av flyktninger til Europa.

Lørdag morgen markerte EU-president Donald Tusk sin fulle støtte til president Erdogan.

Kuppforsøket var et politisk jordskjelv, men Erdogan vil nå opptre mer egenrådig og kompromissløs enn noen gang.

Les også

  1. Fire grunner til at situasjonen i Tyrkia er svært ustabil

  2. UD setter krisestab - ber nordmenn i Tyrkia registrere seg

  3. President Erdogan ba folk gå i ut i gatene

Les mer om

  1. Kuppforsøk i Tyrkia
  2. Tyrkia
  3. Hellas
  4. Forsvaret