Kommentar

På sitt verste skaper bistand nye kriser | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Rohingya-flyktninger fra Myanmar i leiren Kutupalong sør i Bangladesh. Hovedveien gjennom leiren er dårlig drenert. Foto: Espedal, Jan Tomas

Rohingya-krisen er den største massevandringen fra ett land til et annet siden folkemordet i Rwanda i 1994. Den eneste varige løsningen er å presse Myanmar til å stanse volden.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For to år siden var undertegnede på reportasjereise i en liten landsby utenfor Irbid i Jordan, rundt to mil fra grensen til Syria. Det var hit de fleste syriske flyktningene dro hvis de først kom seg til Jordan, eller til Mafraq lenger øst i landet. Syriske flyktninger flest i Jordan bor ikke i flyktningleir. Åtti prosent av dem bor privat.

For en syrer er det relativt overkommelig å finne seg til rette i Jordan, særlig nær grensen til Syria, for syrere og jordanere har giftet seg med hverandre i mange generasjoner. Kulturen på begge sider av grensen er lik, språket er likt, klanene er de samme.

Plutselig ble det krig på den ene siden av grensen, og ikke den andre. Det forandret alt.

Les også

Rashida (10): – Jeg sover dårlig. Jeg drømmer om soldatene som kom til landsbyen vår.

Nye gnisninger

Syrere fikk ikke arbeidstillatelse i Jordan, men de fikk bistand fra ulike organisasjoner. På grunn av det store innrykket av nye innbyggere føk boligprisene i været.

Ettersom de syriske flyktningene ikke fikk arbeidstillatelse i Jordan, gikk mange av dem inn i det svarte arbeidsmarkedet.  Bistandsmidlene strakk på ingen måte til, og mange hadde gjeld etter flukten fra Syria. De lokale lønningene, særlig i jordbruket, stupte i bakken.

Der jordanere og syrere tidligere hadde forholdt seg til hverandre i fred og fordragelighet, oppstod det plutselig gnisninger. Kraftig prisstigning i boligmarkedet kombinert med kraftig nedgang i lønninger ville skapt misnøye overalt.

Å hjelpe klokt

Når flere hundre tusen mennesker på kort tid flytter inn i fattige områder, er det vanskelig å unngå konflikt. Det er ikke enkelt å løse ved å dele ut penger. Gir man flyktningene mer penger, går prisene på boliger, varer og tjenester enda mer opp. Hushaier får med seg sånt.

Å hjelpe i nærområder er ikke lett. Flyktninghjelpen gjør en formidabel innsats for å hjelpe de syriske flyktningene i Jordan på en måte som ikke bidrar til å skape konflikt med jordanerne.

De bistår lokale byggherrer med å ferdigstille bygg mot at de lar flyktninger bo der gratis eller til redusert husleie. De ansetter jordanere til å følge dem opp, og for å undervise barna, som i sin tur letter på både sviktende arbeidsmarked og overfylte skoler. De bidrar til varig forbedring av infrastruktur og kunnskap, uten samtidig å bidra til at prisen på boliger og tjenester øker.

Fattige Bangladesh

Parallellene til Bangladesh er mange. For Bangladesh, et av verdens fattigste og mest tettbefolkede land, byr strømmen med rohingya-flyktninger på store utfordringer. En sekk med ris er blitt dobbelt så dyr siden den siste bølgen med flyktninger kom.

I løpet av de seneste to månedene har over 600.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh. Til sammen er det rundt 800.000 flyktninger i ulike leirer i landet, og tallet kan komme til å øke med 200.000 i ukene som kommer. Det er den største massevandringen fra ett land til et annet siden folkemordet i Rwanda i 1994.

Situasjonen er akutt. Blant flyktningene finnes foreldreløse barn og syke mennesker, drevet på flukt til et land der de heller ikke er velkomne. Myndighetene i Bangladesh vil samle alle rohingyaene i en gigantisk flyktningleir på størrelse med Tromsø.

Budsjett uansett lidelse

FN har nylig bedt om 3,5 milliarder kroner i bistand. På donorkonferansen i Genève i forrige uke kom det inn bidrag på 2,9 milliarder kroner. Norges bidrag var 25 millioner kroner. Totalt har norske myndigheter gitt 80 millioner kroner hittil i år i humanitær bistand til krisen. Deler av midlene er gitt til Myanmar.

Flere tar til orde for at Norge bør gi mer. Bistand og diakoni er en gammel tradisjon her i landet, mye eldre enn oljerikdommen. Ingen politiske partier er uenige i at man bør hjelpe flyktninger der de er.

Bistandsbudsjettet i år er på over 33 milliarder kroner. Det er mer enn statsbudsjettet i Nicaragua. Ikke mange poster ligger fast i det norske statsbudsjettet, men bistand er en slik post. Det skal svare til minst én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), uavhengig av mengden lidelse som til enhver tid måtte finnes ute i verden.

Unngå ny konflikt

Norge bør tenke nytt om bistand. Krise først, tiltak dernest, budsjett deretter.

Det verste man kan gjøre, er å bidra til en ny konflikt mellom rohingyaene og bengalerne. Det viktigste man kan gjøre, er å legge press på myndighetene i Myanmar om å stanse volden så rohingyaene kan reise trygt hjem. Det er den eneste løsningen som hjelper på sikt.

I mellomtiden bør man hjelpe slik Flyktninghjelpen gjør i Jordan. En ny konflikt for rohingyaene nå er ikke til å bære.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Bangladesh
  3. Myanmar
  4. Flyktninghjelpen
  5. Konflikt
  6. Bistand
  7. Rohingya