På sitt verste skaper bistand nye kriser | Therese Sollien

Rohingya-flyktninger fra Myanmar i leiren Kutupalong sør i Bangladesh. Hovedveien gjennom leiren er dårlig drenert.

Rohingya-krisen er den største massevandringen fra ett land til et annet siden folkemordet i Rwanda i 1994. Den eneste varige løsningen er å presse Myanmar til å stanse volden.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

For to år siden var undertegnede på reportasjereise i en liten landsby utenfor Irbid i Jordan, rundt to mil fra grensen til Syria. Det var hit de fleste syriske flyktningene dro hvis de først kom seg til Jordan, eller til Mafraq lenger øst i landet. Syriske flyktninger flest i Jordan bor ikke i flyktningleir. Åtti prosent av dem bor privat.

For en syrer er det relativt overkommelig å finne seg til rette i Jordan, særlig nær grensen til Syria, for syrere og jordanere har giftet seg med hverandre i mange generasjoner. Kulturen på begge sider av grensen er lik, språket er likt, klanene er de samme.

Les hele saken med abonnement