Kommentar

Liberale intellektuelle i villrede om Trump | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Donald Trump nådde frem til velgere på måter amerikansk venstreside fortsatt ikke helt skjønner. Her fra kampanjen i Pennsylvania i november 2016.

Brakte sentraliseringen Donald Trump til makten? Pillemisbruket, kanskje? Nostalgien? Globaliseringen? Høy innvandring? Økende forskjeller?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

New York by

Ett år har gått siden amerikanske velgere, riktig nok et mindretall, valgte en eiendomsmagnat og reality-TV-stjerne med oransje hår og uten manérer til president.

Siden har Trump forvirret Twitter, USA og verden. Ødelegger eller redder han USA? Knekker eller fornyer han Det republikanske partiet? Blir han avsatt ved riksrett eller gjenvalgt?

På amerikansk venstreside rår en annen forvirring: Hvorfor og hvordan kunne Trump bli valgt? Hvordan er det riktig – og formålstjenlig – å omtale hans regime og velgere? Er det håp for USAs liberale, altså venstresiden?

Etter helgens mønstring av skarpe liberale hjerner på New York University, er det fristende å svare nei på det siste. De har fortsatt ingen klar analyse av hva som skjedde, langt mindre en strategi for å vinne makten tilbake.

At det er så vanskelig kan ha litt å gjøre med det mest påfallende ved konferansen: Her diskuterte liberale og progressive av ulikt kaliber med hverandre, ingen fra den andre siden satt i panelene.

Splittet næringsliv

En deltager spurte diskret hvorfor ingen fra høyresiden var invitert for å diskutere høyresiden og fikk til svar at det fantes så få siviliserte på den kanten.

Konferansens tema var populisme i USA og Europa. I praksis handlet det om Trump, i alle fall på første møtedag. Og selv om alle var liberale og dermed siviliserte, var det altså ingen enighet.

Noen mente Donald Trump var skapt av Corporate America, de mektige i næringslivet, mens andre påpekte at næringslivet er splittet – store deler støttet jo demokratene og Clinton.

Noen fremhevet den kjente påstanden om at stagnerende lønner og økende forskjeller la grunnlaget for Trump, mens andre pekte på at tilsvarende velgerbevegelser fant sted i europeiske land der man ikke like lett kunne bruke disse forklaringene.

Les også

Sosiale medier er som skreddersydd for å spre sinne

Stemte i pillerus?

En nostalgisk følelse av at det gamle USA er i ferd med å gå under, har alltid forklart populistiske bevegelser i landet. Dette var kanskje det nærmeste man kom en enighet på universitetet i New York: Globalisering og automatisering avskaffet gode jobber, som så ble erstattet av dårlige. Følgen ble raseri og oppslutning om en mann som tilsynelatende forsto.

Men hva kunne gjøres? Man kan ikke stanse globalisering og automatisering, påpekte en professor, i alle fall ikke uten å gjøre mer skade enn gavn. Derimot kan man sørge for et bedre helsevesen og skole for alle.

Et par professorer la frem nedslående tall om synkende levealder, flere selvmord, økende forbruk av alkohol og piller siden år 2000. Alt dette særlig blant folk med lav utdannelse. Det ble ikke sagt slik, men man mer enn ante en antydning om at folk hadde stemt på Trump i ruset tilstand.

Myk fascisme?

Den for mange europeere mest opplagte enkeltforklaringen på høyrepopulismens fremgang, økt innvandring, sto ikke sentralt i de amerikanske liberalernes analyser. Temaet ble nevnt her og der, men sjelden vektlagt og ofte avfeid som rasisme.

Hva slags regime hersker i USA nå? En sosiologiprofessor snakket om «myk fascisme». Trump prøvde å skape en slags personkult og undergravde tilliten til institusjoner, mente han. Nei, svarte en professor i historie, så galt er det slett ikke. Kongressen og rettsvesenet gjør jobben sin og stanser Trump når det trengs. De kritiske mediene står sterkere enn før Trump ble president.

Også om selve populismen, forestillingen om en politisk leders utnyttelse av vanlige folks misnøye med eliter, var de liberale akademikerne uenige. En advarte mot å vise empati med vanlige folk, slik mange har sagt at Trump har klart, mens venstresiden har sviktet. I stedet måtte folk snakkes til rette. «Be truthful, rather than understanding», som han sa.

Les også

Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll. Og i rute til å bli gjenvalgt som USAs president | Harald Stanghelle

– Flytt newyorkerne på landet

En annen professor mente at vreden nedenfra mot eliter snarere er en sunn impuls. Venstresiden må utnytte sinnet ved å kanalisere det i retning økonomisk politikk, slik Bernie Sanders gjorde med hell i den demokratiske primærvalgkampen i fjor.

Kun én gang lo den alvorlige forsamlingen høyt: En professor forklarte at Donald Trump vant flertall i 92 prosent av amerikanske distrikter (counties) i fjorårets presidentvalg. Da hjalp det ikke at Clinton fikk flest stemmer totalt, for demokratene klumper seg sammen i større byer. Valgordningen favoriserer distrikter. En kvinne i publikum foreslo å løse problemet ved å iverksette tiltak for å få byfolk til å flytte på landet. Forslaget lød alvorlig ment.

Stiftelsen Fritt Ord, der artikkelforfatteren er styremedlem, var medarrangør for konferansen «Inequality, Immigration and the Politics of Populism».

Les mer om

  1. Kommentar Frank Rossavik
  2. Donald Trump
  3. USA-valg 2016
  4. Populisme
  5. Innvandring
  6. Økonomisk politikk