Kommentar

Flust med penger på bok

  • Knut Olav Åmås
    kultur-, debatt- og forskningsredaktør

Det burde dreie seg om å få flest mulig mennesker til å bli glade i å lese. Men i bokbransjens politiske spill dreier alt seg om penger nå.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingen del av kulturlivet i Norge er dyktigere til å skaffe seg medial og politisk oppmerksomhet enn bokbransjen. Ingen er heller flinkere til å manøvrere seg selv inn i en posisjon som støttetrengende offer for samfunnsutviklingen. Nå venter Bok-Norge på at kulturminister Hadia Tajik (Ap) skal komme til Stortinget med det endelige forslaget til en første boklov. Det vil gi den mektige bokbransjen mer beskyttelse og stramme et enda fastere offentlig reguleringsgrep om de ca. 6000 utgivelsene hvert år. Rundt 20 nye bøker pøses ut hver dag.

For den nye loven — hvis den da skulle komme - vil gjøre fast pris på nye bøker obligatorisk enten fire eller tolv måneder etter utgivelsesåret, avhengig av om det er skjønnlitteratur eller sakprosa. Loven vil da også hindre at andre enn forlag som eier bokhandler kan selge dem billigere - for eksempel dagligvarekjeder og andre bransje-uavhengige aktører. Dessuten skal loven omfatte alle som utgir bøker, ikke bare de forlag som er medlemmer av Forleggerforeningen, som i dag.

Knut Olav Åmås

Er dette til beste for leserne og litteraturen selv? Det varierer med hvilken litteratur vi snakker om. For lesning har et klasseperspektiv også i Norge. Det er ikke så lett for høyt utdannede forlagsfolk fra urban middelklasse å innse at pris faktisk har noe å si for hvem som leser hva — og at en del bøker ikke når folk fordi de rett og slett ikke har råd.Dette slo meg nylig da jeg var på markeringen av serieromanforfatteren Frid Ingulstads bok nummer 200. Hun har solgt totalt 5,5 millioner bøker bare av én av sine serier, Sønnavind . Serieromaner er billige bøker som selges alle steder og som lærer utrolig mange som ikke ellers ville lest, å elske litteratur.

Det dreier seg imidlertid om helt andre bøker enn den «smale» litteraturen bransjen alltid skyver foran seg med bekymringsrynker, som om «smal» er synonymt med «høyverdig» og «vesentlig». Ofte er det slett ikke det - bare «uinteressant» og «middelmådig».

Omfattende litteraturpolitikk

Den gode litteraturen eksisterer takket være verdens mest omfattende stipendordninger, offentlige innkjøp og hardtarbeidende, stort sett lavtlønnede forfattere. Kritikere og lesere med sans for kvalitet finner frem til den og løfter den opp.

Bokbransjen snakker så man skulle tro den stort sett driver kulturpolitisk veldedighet. Er det noen som gjør dét, er det forfatterne. Men mange av dem har også lagt seg flate for forleggerne som de er så avhengige av, til tross for at de sitter igjen med den minste delen av fortjenesten, mellom 13 og 20 prosent av bokprisen.

De tre største forlagene har investert hundrevis av millioner i å kjøpe bokhandelkjeder på et maksimalt uheldig tidspunkt, like før e-bokens gjennombrudd. Da sitter det langt inne å se dem fade ut. Derfor har lovlobbyistene mobilisert, med svulstige festtaler for den «smale» litteraturen og distriktsbokhandlene.

Se deg rundt i en vanlig bokhandel allerede i dag, så oppdager du hvordan den i praksis behandler de «smale» bøkene som bransjens ledere skyver foran seg, mens de lever av krimromanene til Jo Nesbø og lett-erotikk som 50 Shades of Grey . De «smale» bøkene finner du ofte til 25 kroner stykk i rotekassene på vårsalget.

Det er både naturlig og nødvendig at vi får langt færre bokhandler når flere lesere begynner å kjøpe e-bøker. Ennå er volumet imidlertid kritisk lite - bare 1 prosent av bokmarkedet i Norge - etter en villet og kraftig forsinkelse for å beskytte de samme forlagenes bokhandelkjeder.

Stor overetablering

De fysiske bokhandlene er dyre i drift og stikker av med mesteparten av fortjenesten på bøkene i dag. Så går fortjenesten videre til konsernene som også eier forlagene. Jo da, alt er én butikk, bare med ulike disker. Det har skjedd en ekstrem overetablering av bokhandler spesielt i byene det siste tiåret. Nå ser vi endelig nedleggelser av kjedefilialer, og dét er ikke å beklage.

Det opplagte alternativ til en boklov er å fornye den friere bokavtalen som eksisterer nå, som vil virke mindre sementerende. Ingenting hindrer en slik videreføring. Og avtalen er omgitt av et helt landskap av politisk vedtatte ordninger som er med på å sikre en rik, levende og omfattende litteratur i et lite land.

Mye tyder på at det nå eksisterer en viss uenighet i Regjeringen om bokloven, nettopp fordi den vil føre til enda sterkere særordninger for en bransje der den offentlige politikken alt er svært omfattende. Hvis stortingsvalget til høsten skulle gi et nytt politisk flertall, er det dessuten ikke sikkert det blir noen lov. Det er derfor Forleggerforeningen med de tre største, bokhandeleiende forlagene i spissen, har det så fryktelig travelt med å få den på plass nå, etter en rekordrask høringsrunde.

Det er altså nok av grunner til å la være.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Vi er her for å tenke nytt. Med gassen i bånn

  2. KULTUR

    Forlagene klarer ikke lage én felles strømmetjeneste for lydbøker

  3. KOMMENTAR

    Når orddiaré skjuler idétørke

  4. DEBATT

    Unger leser bøkene mine i filler, men inntekten min går nedover. På tide med et forfatteropprør!

  5. KULTUR

    «Bokbransjen bør ta etikkdiskusjonene i full åpenhet»

  6. KULTUR

    Fire forlag får kjempebot for ulovlig samarbeid