Kommentar

Nei, målet er ikke å skremme

  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten

Serien «Implantert» er et samarbeid med 58 mediehus fra hele verden som gransker den internasjonale implantatindustrien – og myndighetenes kontroll med denne. Foto: Faksimile

Vårt mål med journalistikken er ikke å skremme, men å forklare.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en kronikk i Aftenposten spør overlege Torkel Steen om målet med vår journalistikk er å skremme. Aftenposten bidrar, sammen med 58 andre mediehus, i en internasjonal gransking av implantatindustrien.

Omfattende kildemateriale

Hensikten er å forklare leserne hvordan denne industrien fungerer og belyse dilemmaer i myndighetenes regulering av industrien i USA og Europa. For å få til det, har vi gransket innsynsbegjæringer, gjort analyser av databaser, og vi har intervjuet pasienter, leger, produsenter og myndigheter.

Funnene vi har gjort, viser at systemet har svakheter. Det er grunn til å stille spørsmål ved blant annet myndighetenes kontroll og oversikt over sviktende implantater.

Opplysningene Aftenposten har frembrakt, uroer helsepolitikere på Stortinget. Også helseminister Bent Høie er bekymret. Han iverksetter tiltak for å bedre pasientsikkerheten.

Journalistikken har vist at det er grunn til bekymring og rom for forbedringer. Det er naturlig at også noen pasienter blir bekymret, men da er det vår oppgave å sette bekymringene og risikoen i riktig perspektiv.

Vi har vært nøye med å understreke at implantater redder og forbedrer millioner av liv.

Hør Aftenpostens daglige nyhetspodkast Forklart om avsløringen Implantert her:

Aftenpostens journalistikk skal være faktabasert, kritisk og etterprøvbar. Men den har også som mål å belyse konsekvenser. Derfor skriver vi om pasienter som har et implantat det gikk galt med. Det er en viktig journalistisk oppgave å vise frem systemets konsekvenser for enkeltpersoner.

Når Lubbertus van der Spa faller om fordi pacemakeren hans kortslutter, er det historien om en enkeltperson som er svært uheldig. Men det er også historien om en produsent som har fått kritikk for å bruke for lang tid på å identifisere feilen i pacemakeren.

Skal ikke skremme

Vi skal være bevisste på vår rolle. Etterlatt inntrykk av vår helsejournalistikk skal ikke være at vi skremmer. Når vi bringer frem personlige historier, som historien til Lars Ellingsberg, inkluderer vi derfor også informasjon om hvor få dette gjelder.

Men vi forstår at det kan være belastende for folk å lese at implantater de selv er avhengig av, kan svikte. Dette er dessverre også en del av virkeligheten, og vi kan ikke skrive en sak om systemsvikt uten å vise at det rammer mennesker.

Implantater for hjertet er livsviktige, og systemene rundt dem bør være vanntette. Derfor kan disse eksemplene også gi større grunn til bekymring enn de som gjelder hofteproteser som sprekker eller brystimplantater som lekker.

I våre artikler har vi belyst hele implantatindustrien, og vi har gitt informasjon om at sykehusene har beredskap for pasienter som eventuelt blir skremt. Det er ikke et mål med vår journalistikk at vi skal skremme. Vi oppnår ikke noe med det.

Les mer om

  1. Implantert
  2. Implantater

Implantert

  1. NORGE

    Oppretter tilsynssak etter Aftenposten-avsløring

  2. NORGE

    Når alarmen går, tar det flere uker å finne pasienter som kan være i fare. Slik vil Høie løse problemet.

  3. NORGE

    Sykehusene kvitter seg med livsviktig utstyr. Pasienter kan ha fått i seg skadelige mengder aluminium.

  4. NORGE

    Plastikkirurger mener silikon i rumpen kan føre til kreft

  5. DEBATT

    Vi trenger et sentralt pacemakerregister nå!

  6. KRONIKK

    Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite.