Kommentar

Hvor lenge kan staten være støtpute når oljeinntektene svikter? | Ola Storeng

Norsk økonomi har greid oljeprissjokket overraskende bra. Staten tar støyten når inntektene svikter.

Finansminister Siv Jensen legger onsdag frem Revidert nasjonalbudsjett, et halvt år etter at hun presenterte statsbudsjettet for 2016 i Stortinget Roald, Berit

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Det er optimistene som hittil har fått mest rett når det gjelder utviklingen i norsk økonomi.

Denne konklusjonen vil sannsynligvis bli underbygget når finansminister Siv Jensen onsdag legger frem Regjeringens økonomiske halvårsrapport – Revidert nasjonalbudsjett.

Dette kan virke paradoksalt når meldingene om innskrenkninger i oljebransjen fortsetter å strømme inn, og arbeidsledigheten rammer mange familier på Vestlandet hardt.

Mer om de siste lediighetstallene:

Målt opp mot det store inntektsbortfallet som Norge opplever på grunn av det store oljeprisfallet, blir bildet et litt annet. Det er faktisk vanskeligere å forklare at det ikke har gått verre.

Arbeidsledigheten er nå en god del høyere enn i et "normalår". Men økningen i ledigheten ser ut til å dabbe av snarere enn å tilta. Tegnene til at ledigheten skulle spre seg fra oljefylkene til andre deler av landet uteblir.

Les mer her:

Les også

Sjeføkonom: - Ingen krise i norsk økonomi

Norge forblir et land med lav ledighet sammenlignet med våre naboland, for ikke å snakke om resten av Europa.

Norge, det er staten, det

En viktig del av forklaringen er at det store fallet i kronekursen gjør det lettere for mange eksportnæringer å konkurrere og tjene penger enn på mange år.

Les mer om valutakursen — viktig, men uberegnelig:

Les også

«Norge kan få verdens mykeste landing tross oljenedturen»

Men det som virkelig gjør Norge annerledes er Statens rolle i oljeøkonomien.

Det meste av Norges oljeinntekter går rett inn i statskassen og Oljefondet. Oljeselskapene betaler inntil 75 prosent av sine overskudd i skatt. Og staten selv står som eier av store andeler i norske felt. Derfor er det staten som må ta det meste av Norges inntektstap når oljeprisen faller.

Men staten har fett på kroppen – penger på bok i Oljefondet. Derfor trenger ikke Norge, i motsetning til Russland, Venezuela og mange land i Midtøsten, å skjære i budsjettet straks oljeinntektene faller kraftig. Budsjettkutt forsterker nedturen i andre oljeland.

Vi høster nå gevinsten av at fremsynte politikere aldri tillot staten å bli like avhengig av løpende oljeinntekter.

Vi høster nå gevinsten av at fremsynte politikere aldri tillot staten å bli like avhengig av løpende oljeinntekter. Den såkalte handlingsregelen sier at oljepengebruken over statsbudsjettet skal begrenses til avkastningen av Oljefondet. Den var lenge upopulær i SV og særlig Fremskrittspartiet. Men fordi den har vært fulgt, har Siv Jensen nå mer å gå på.

Derfor ble ikke de offentlige utgiftene redusert i statsbudsjettet i fjor høst. Det gjør det neppe i Revidert budsjett onsdag heller – eller i statsbudsjettet som blir lagt frem til høsten. Økningen i bruken av oljepenger kan snarere øke raskere enn noen gang før.

I Norge er stat og kommune nå økonomiske stabilisatorer. Men vi har sletts ingen garanti for det vil – eller kan – fortsette slik

Oljefondet fjerner ikke problemene

Oljefondet er en særdeles viktig støtpute.

Men det er ingen Sareptas krukke som man alltid kan forsyne seg av. Oljefondet og handlingsregelen er bare en mekanisme for å spre virkningen av lavere oljeinntekter ut i tid.

Det er dessuten ikke bare statens løpende oljeinntekter som går ned. Avkastningen på pengene som alt er samlet opp i Oljefondet blir lavere: Renten går mot null, og svakere økonomisk vekst vil ventelig gi mindre overskudd i selskapene Oljefondet har aksjer i.

Oljefondet fikk en avkastning på 2,7 prosent på sine investeringer i fjor:

Les også

Oljefondets avkastning i fjor halvert sammenlignet med året før

Oljefondet kjøper oss tid. Men både utgifter og skattenivå må etter hvert tilpasses lavere inntekter i fremtiden.

Oljefondet kjøper oss tid. Men både utgifter og skattenivå må etter hvert tilpasses lavere inntekter i fremtiden.

Dette er den store utfordringen for norske politikere: Å orke å ta grep nå for å hindre problemer som uansett ikke blir akutte før om et tiår.

Når skal kursen legges om?

Helt siden Regjeringen Solberg overtok etter valget i 2013, har økningen i bruken av oljepenger gått vesentlig raskere enn tidligere.

Les mer om oljepengebruken her:

Les også

Sjeføkonom: - Regjeringen fortsetter å skyve regningen foran seg

Et ekspertutvalg ledet av professor Øystein Thøgersen foreslo i fjor sommer at den årlige økningen i oljepengebruken minst bør halveres sammenlignet med Solberg-regjeringens første år. Det er nødvendig for å unngå sterke innstramninger senere når eldrebølgen melder seg med styrke.

Både tilstrømningen av flyktninger og den økte arbeidsledigheten vil gjøre det fristende, og kanskje rimelig, å skyve problemstillingen foran seg i ett år til.

Regjeringen lovte i Nasjonalbudsjettet sist høst å gi sin vurdering av utvalgets analyse i Revidert nasjonalbudsjett.

Siv Jensen kunne si:

Det er Regjeringen, mer enn privat næringsliv, som etter hvert vil få størst problemer med å omstille seg til en økonomi med lavere oljeinntekter.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  2. KOMMENTAR

    «Jensens budsjett viser at Frps valgløfter er tatt ut av luften»

  3. KOMMENTAR

    Staten er mest oljeavhengig | Ola Storeng

  4. KOMMENTAR

    Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

  5. ØKONOMI

    Siv Jensen kutter årets bruk av oljepenger i revidert budsjett

  6. ØKONOMI

    Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger