Kommentar

Denne uken døde Odvar Nordli. Han sto bak reformer som har formet livet vårt | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik
    Stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet

Odvar Nordli (bildet) var statsminister i fem år. I løpet av denne tiden ble det lagt frem politiske forslag som har preget Norge helt frem til våre dager, skriver Hadia Tajik. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

En politisk reformator å lære av.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En lun maidag i 2013 satt stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen ved kjøkkenbenken hjemme hos den tidligere statsministeren.

«Å er viktig i Hedmark førr ti’a?» spurte Nordli.

Les også

Tidligere statsminister Odvar Nordli (90) er død

Trettebergstuen tenkte seg om og svarte: «Det er dobbeltspor for toget fra Hamar til Oslo.»

Så fortalte hun entusiastisk om prosjektet, byggestart og når dobbeltsporet skulle være klart. Hun fortalte at sammen med byggingen av E6, var det parallelle løpet med dobbeltspor langs Mjøsa det største anleggsprosjektet i Norden.

«Vi sparer 35 minutter på reisen Hamar-Oslo etter dette!» sa hun og slo ut med hendene for å understreke.

Nordli ble stille. Litt tankefull. Så sa han sakte, med trykk på hvert ord:

«Men Anette: Å ska’ vi bruke dom 35 minutta tell?»

Arbeid og hverdag

Anette selv forteller historien med stor innlevelse og respekt.

Det var en vennlig påminnelse om hva som er viktig: At livet ikke først og fremst skal være effektivt, men at livet skal være godt.

Nordli var statsminister i fem år.

I løpet av denne tiden ble det lagt frem politiske forslag som har preget Norge helt frem til våre dager, og som handler om nettopp dette.

For eksempel var det i 1977 den første moderne arbeidsmiljøloven kom. Få lover har hatt så mye å si for gode liv som denne.

Nå var lovgivningen ikke lenger bare en beskyttelse for fabrikkarbeidere eller spesielt utsatte arbeidsfolk. Nå var den blitt til «arbeidslivets grunnlov», der alle sentrale spilleregler for hverdagen på jobb var forankret.

De nye reglene gjaldt blant annet et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, tilsyn med loven, redusert arbeidstid, styrket oppsigelsesvern – og rett til fri ved sykdom og fødsel.

Denne loven er senere revidert og endret en rekke ganger. Men fundamentet ble lagt da.

Hadia Tajik. Foto: Signe Dons

Også i dag springer viktige politiske debatter ut av nettopp arbeidsmiljøloven og hvordan den skal være utformet: Med eller uten en generell adgang til midlertidige ansettelser? Med eller uten en formålsparagraf som tydelig tilsier at den skal sikre et organisert arbeidsliv?

Med eller uten virkemidler som kollektiv søksmålsrett, som ville gitt arbeidstagerorganisasjonene sterkere muskler mot utnytting av arbeidsfolk?

Her går fortsatt viktige skillelinjer mellom venstre- og høyresiden i norsk politikk.

Straffens formål

Et annet eksempel er reformeringen av kriminalpolitikken. Den startet under Nordli.

I Kriminalmeldingen som ble lagt frem i 1978, slo justisminister Inger Louise Valle fast at formålet med straff ikke kunne være hevn, men forebygging av fremtidig kriminalitet gjennom rehabilitering. Forbrytere skapes i et samfunn og skal tilbake i et samfunn, var hennes poeng.

Justisminister Inger Louise Valle legger frem kriminalmeldingen på en pressekonferanse. Foto: Knai, Vidar

En dag kan en tidligere kriminell bli din eller min nabo, og hvem vil vi helst at det skal være for at livet vårt skal være godt og trygt?

Dette var så kontroversielt i sin tid at det skapte heftige debatter.

Kritikerne mente hun «dullet» med lovbrytere og var en fare for samfunnet. Trusler om drap og lynsjing satt løst.

Valle sto oppreist mot hatet og kritikken likevel.

I dag er ikke forslagene hennes kontroversielle lenger: Å oppheve dødsstraffen i krigstid, skape mer humane fengsler, heve den kriminelle lavalderen til 15 år, øke støtten til ofrene, opprette konfliktråd, innføre samfunnstjeneste for mildere lovbrudd og få politiet ut der folk bor.

De få stemmene som tar til orde mot dette tankesettet i dag, ved å leke med ideer om kastrering av seksuelle overgripere og stadig strengere fengselsstraffer, er langt til høyre i norsk politikk.

Avtroppende statsminister Odvar Nordli ønsker etterfølgeren Gro Harlem Brundtland lykke til med arbeidet. Foto: Per Svensson / Aftenposten

Kvinnesak

Under Nordli kom også flere av de virkelig store kvinnepolitiske sakene i forrige århundre. Da kom likestillingsloven. Og da kom loven om selvbestemt abort.

Det var en lov som endelig ga kvinner retten til å bestemme over sin egen kropp.

Før dette hadde man hatt en abortlovgivning som innebar vilkårlig behandling av gravide kvinner som av ulike årsaker ønsket abort. «Rettsstridig fosterutdrivelse» var forbudt, sto det.

Den tidligere abortlovgivningen ga gravide kvinner før uke 12 mulighet til abort dersom det var alvorlig fare for kvinnens liv og helse, eller ved alvorlig fare for arvefeil, sykdom hos kvinnen under svangerskapet, eller skade på fosteret med alvorlige konsekvenser.

I 1975 fikk man også inn «sosiale hensyn» som et kriterium, noe som betydde at hvis svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kunne sette kvinnen i en vanskelig situasjon, ville hun få innvilget abort.

For å få tillatelse måtte hun søke via legen sin, hos en nemnd.

I praksis betød dette også at en del kvinner heller oppsøkte såkalt «kloke koner» for å avbryte svangerskapet, og ikke leger eller helsepersonell, fordi de fryktet at grunnene deres ikke var gode nok til å bli godkjent – eller fordi de allerede var avvist av nemnda. Faren for selv å miste livet eller få alvorlige skader var stor.

Med den nye loven var det kvinnene selv som kunne ta beslutningen om å avslutte svangerskapet før uke 12, uten å måtte forklare seg.

Havet og fremtidens industri

I dag diskuterer politikere fra flere partier betydningen av å ta i bruk «havrommet», altså å utnytte de muligheter som ligger i Norges lange kystlinje, industritradisjoner og forskningsmiljøer for å utvikle teknologi for det marine og maritime.

Odvar Nordlie diskuterer løsningen om gråsonen i Barentshavet med Jens Stoltenberg. Foto: Olav Olsen / Hornburg Thomas Boe, TLF: 906238

Dette ville ikke vært mulig uten stadfestingen av Norges økonomiske sone i 1976.

I den økonomiske sonen på 200 nautiske mil har staten suverene rettigheter over naturressursene, både i og på havbunnen, og i havområdene over. For eksempel gjelder dette olje, gass og fisk, men også mulighetene som kan ligge i å bruke sokkelen til fremtidig lagring av CO2.

Ny industri gir ikke alltid livet duft og farge, men verdiskapingen gir oss i alle fall arbeidsplasser og inntekter som kan gi flere mennesker bedre liv.

Om Nordlis regjeringstid heter det at Norge var «en øy av full sysselsetting i et europeisk hav av arbeidsledighet». Det har han selv beskrevet som av sine største seire.

Nordlis regjeringstid var fremfor alt en brytningstid mellom etterkrigstidens ensidige vekt på industrivekst og velstandsøkning, og den moderne tid. Det var nettopp da folk begynte å stille slike spørsmål som Nordli gjorde: Hva skal vi egentlig med all veksten og effektiviteten? Hva skal vi bruke de 35 minutta til?

Jeg håper noen fortsatt vil stille dem, når Odvar Nordli nå er borte.


På Twitter: @HadiaTajik

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Politikk
  3. Kriminalpolitikk
  4. Arbeiderpartiet (Ap)

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Total mangel på respekt fra venstresiden i abortdebatten

  2. KRONIKK

    I fire år har jeg utsatt å skrive om hvor grusomt det var å møte i abortnemnd. Nå har jeg ikke lenger noe valg.

  3. MENINGER

    Det er urealistisk å tro at vi kan unngå alle aborter

  4. NORGE

    Data fra 56.000 gravide: Syv av ti valgte å fortsette svangerskapet etter funn av sykdom og avvik hos fosteret

  5. NORGE

    Hva skal stå i denne lovteksten? Det er stridens kjerne i den betente abortdebatten

  6. POLITIKK

    Trettebergstuen trolig ny leder av Aps kvinnenettverk – støtter Giske-vraking