Blant oss unge damer er nemlig sommerkroppen 2014, som SK 2014 står for, et så hyppig samtaletema at en eller annen gluping mente det var på sin plass med et praktisk forkortelse. Og SK 2014 er nemlig ikke en hvilken som helst kropp, det er den strammeste og heiteste utgaven av deg selv – og klokken tikker.
Som mangeårig treningsvegrer har jeg havnet inn i dette kollektive racet mot SK 2014 via en slags sidevei. I sommer skal jeg nemlig løpe mitt livs første løp, så min SK 2014 er nødt til å kunne løpe 10 kilometer uten å få hold. Her har jeg en del å gå på, all den tid jeg hater å løpe.
I barndommen meldte jeg meg frivillig som keeper på fotballaget ene og alene for å slippe å løpe, men nå er også jeg bitt av den såkalte løpebasillen. Og via min jogging på kryss og tvers gjennom Nordøst-London har jeg innsett hvilken høysesong for kroppslige prosjekter vi er inne i.
Formprosjekt
For et syn det er. Jeg labber forbi mennene som hopper opp og ned på benkene i parken så svetten spruter, folk som trykker frenetisk på sine klokker mens de sprinter opp og ned trappene. Der er hun uten underhudsfett iført sjokkrosa hotpants og matchende sports-bh som løper dobbelt så fort som meg og gir meg et rart nikk hver gang vi passerer hverandre. Er det et slags innforstått you go girl , vi-to-jobber-med-SK 2014-nikk?
Og hver morgen står pensjonerte spesialsoldater – fortsatt iført kamuflasjeutstyr – og skriker til nabolagets PR-konsulenter, finansfolk og aksjemeglere som har betalt i dyre dommer for å bli brølt i form av en hysterisk sint muskelbunt i en offentlig park før klokken 07. British Military Fitness, heter det visst, og jeg tenker at dersom man ikke vet hvor utrolig viktig SK 2014 er, så må jo dette treningskonseptet fremstå som komplett absurd.
Bikinikroppen
Frem til nå har jeg levd i den naive tro at bikinikroppen bare var en…kropp i bikini. Men nå bor jeg i et land som har toppløse damer på side tre i avisen, og der kroppsfiksering hylles som den høyeste av menneskelige geskjefter. Her forleden leste jeg en skikkelig gladsak i en av gratisavisene som med før-og-etter-bilder brakte suksesshistorien om en mor og datter som hadde slanket seg så mye før sommeren at moren på noen og seksti nå hadde meldt seg på poledancing-kurs for å feire. Stripping som det ultimate tegnet på kroppslig sommersuksess, der altså.
Om du som leser dette mot all formodning ikke er klar for poledance i bikini om tre uker, har du altså alvorlige problemer, men fortvil ei – du har fortsatt et par dager på deg, og han eks-spesialsoldaten tar sikkert et ekstra oppdrag.
