Kommentar

Amerikanerne har levd i troen på at kineserne ville bli som dem. | Arne Jon Isachsen

  • Arne Jon Isachsen
    Professor emeritus, Handelshøyskolen BI

I amerikansk politikk er det behov for kinesisk fødte amerikanere med tilsvarende peiling på Kina som Henry Kissinger (t.v.) hadde på Europa. Mao Zedong til høyre. AP

Hvor er Henry Kissinger med kinesiske kjennetegn?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Amerikanerne har levd i troen på at kineserne ville bli som dem. Bare kineserne fikk øynene opp for den liberale verdensorden – med demokrati og markedsøkonomi – ville de bli med og ta ansvar for den.

Eller som president Obama sa: «Vi forventer at Kina vil bidra til å opprettholde de reglene som har gjort kineserne så suksessrike.»

Konsekvensene av at Kina ble tatt opp som medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001, kan vanskelig overvurderes. Med ett ble det åpnet opp for at 1,3 milliard mennesker kunne gjøre bruk av en vel fungerende verdensøkonomi. Videre la Kina til rette for at utenlandske foretak kunne etablere seg i landet for produksjon for eksport, i stor grad basert på billig arbeidskraft.

Les også

USA forsøker nå å sikre sin langsiktige lederrolle som forsvarer av vestlige verdier | Elisabeth Holvik

Forretningsteft, som kinesere er bedre utstyrt med enn de fleste, fikk stort spillerom. «Kommunistisk kapitalisme» kaller avisen Financial Times det – der markedet råder og mange tjener penger som gress, samtidig som statens meget synlige hånd har et grep på det hele.

Økt selvtillit og større ambisjoner

Det gikk så det grein. I perioden 2001–2007 vokste eksporten med i gjennomsnitt 25 prosent pr. år, hvilket innebærer en dobling hvert tredje år. Overskuddet på handelsbalansen steg til svimlende ti prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Så kom finanskrisen og den store nedgangsperioden i amerikansk økonomi. Hvor mye hadde egentlig kineserne å lære? Og hvor interessant var det egentlig for dem å melde seg på en verdensorden som amerikanerne hadde skapt og som således var tilpasset deres behov og ønsker? Og hadde ikke Kina, med alle sine statlige virkemidler i den økonomiske politikken, håndtert finanskrisen forbilledlig godt?

Les også

Trump roser Kinas president. Samtidig vurderer presidenten å øke presset i handelskrigen.

Med økonomisk fremgang og vekst kom økt selvtillit og større ambisjoner. Det hele ble nedfelt i «Den kinesiske drømmen» til president Xi Jinping, som går ut på at Kina skal gjenvinne sin posisjon som verdens midtpunkt – Midtens rike. Når hundreårsjubileum for etableringen av Folkerepublikken Kina skal feires i 2049, skal Kina fremstå som en mektig og førende nasjon.

Kissingers innsikt

«Vi har alt. Det som produseres i fremmed land, har ingen som helst verdi for oss». Så sa den kinesiske keiseren til utsendingen fra den engelske kongen i 1793, da engelskmennene gjorde sine hoser grønne for å etablere handelsforbindelser med Kina.

Les også

Xi med tilslørt stikk til Trump: Åpner økonomien og kutter biltoll

Noe tilsvarende er det kanskje Xi har i tankene hva gjelder politisk system. Å ta etter den vestlige modellen med konstitusjonelt demokrati og parlamentarisme ligger ikke for kineserne. Hvorfor har ikke Vesten innsett dette tidligere?

Mens president Richard Nixon – og også senere amerikanske presidenter – nøt godt av innsikten til Henry Kissinger i utformingen av amerikansk utenrikspolitikk, nettopp fordi Kissinger var født i Europa, i Tyskland, med freden i Westfalen i 1648 som sentralt forskningstema, forsto han tenkemåten til USAs hovedmotstander den gangen, nemlig Sovjetunionen med Russland i spissen.

I amerikansk politikk er det behov for kinesiskfødte amerikanere med tilsvarende peiling på Kina som Kissinger hadde på Europa. Hvor er Henry Kissinger med kinesiske kjennetegn?

Interessert i å lese flere artikler skrevet av Arne Jon Isachsen? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kina
  2. Amerikansk politikk
  3. Eksport
  4. Demokrati
  5. Xi Jinping
  6. Verdensøkonomien
  7. Finanskrise

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kina fremstår nå som USAs strategiske rival

  2. KOMMENTAR

    Vesten skulle spre frihet til diktaturer i øst. I stedet skjer det motsatte.

  3. KOMMENTAR

    Skal Vesten subsidiere en totalitær stormakt?

  4. KOMMENTAR

    Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Heldigvis har demokratiet et ess i ermet.

  5. KOMMENTAR

    Det er på høy tid at Vesten får øynene opp for at Kina ikke er en god alliert

  6. VERDEN

    Kina-ekspertene slo alarm da de hørte talen til USAs utenriksminister. Nå blir Trumps svigersønn utpekt som kilden til den overraskende ordlyden.