Kommentar

Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. | Jørgen Lohne

  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

Aktivisten Hu Jia viser frem portrettet av sine venner, den nå avdøde nobelprisvinner Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia. Jorgen Lohne

BEIJING (Aftenposten): Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

– Vet du hvem Liu Xiaobo er?

I mine fire år som korrespondent med base i Beijing har jeg stilt dette spørsmålet til et antall «vanlige» kinesere – fattige og rike, landsens folk og storbymennesker, lokale partisekretærer, funksjonærer, drosjesjåfører, migrantarbeidere, servitører, gateselgere og sykepleiere. Og så å si bestandig har svaret vært et tydelig nei: Navnet er ukjent, og de kjenner heller ikke igjen mannen om jeg viser frem bilde av ham.

Andre vestlige journalister i Kina har gjort lignende øvelser, ikke minst i dagene før og etter 13. juli, da fredsprisvinneren døde under streng politibevoktning på et sykehus i Shenyang.

  • Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol»

Sensurert bort fra kollektiv hukommelse

Regimet har lykkes: Til tross for at tildelingen av Nobels fredspris i 2010 ga soningsfangen Liu Xiaobo verdensberømmelse, og selv om han hadde en viktig posisjon blant Kinas menneskerettighetsforkjempere og kritiske intellektuelle, var og er han helt ukjent for den jevne kineser.

Lius venner, meningsfeller og tilhengere i Kina kommer til å forsikre seg om at hans minne vil leve i deres egen, begrensede krets. Men for øvrig vil ettpartistatens effektive sensur sørge for kollektiv glemsel i et land der Google, Facebook og Twitter er forbudt, der «statsfiendtlige» meldinger på hjemlige sosiale medier raskt blir fjernet, og der BBC og CNN går i svart straks det uttales «farlige» ord – som Liu Xiaobo.

Kvinner demonstrerer foran bygningen til Kinas høyeste domstol i Beijing og krever rettferdighet for menneskerettighetsforkjempere pågrepet i den store razziaen i 2015. Fra venstre: Wang Quanxiu og Li Wenzu er søster og kone til advokat Wang Quanzhang, som fortsatt er savnet etter at han ble arrestert. Wang Qiaoling viser frem bilder av sin mann, advokat Li Heping, før og etter to år i politiets varetekt. Jørgen Lohne

Verden unnlater å protestere

Et Midtens rike på fremmarsj er seg bevisst sin posisjon som en stadig viktigere global partner og forlanger at også omverdenen skal tie om dem som har tillatt seg å utfordre makten i det den norske Oxford-professoren Stein Ringen har kalt Det perfekte diktatur.

Og ledere fra de fleste land nøler med å provosere ved å ta opp den asiatiske stormaktens menneskerettighetsbrudd. Så avgjørende stor vekt legger de på samarbeid om økonomi og handel, løsning av Nord-Korea-konflikten, globale sikkerhetsspørsmål og terrorismeutfordringer og felles klimainnsats.

Da fredsprisvinneren like før han døde ba om å få forlate Kina sammen med sin kone Liu Xia, var støtten fra omverdenen heller beskjeden. Regjeringen til Erna Solberg måtte tåle kritikk for ikke å slutte seg til oppfordringen om å la dem reise. Men Norge, engstelig for å forkludre forsoningsprosessen med Kina etter år med dypfryste relasjoner nettopp på grunn av fredsprisvinner Liu Xiaobo, var slett ikke alene om å velge å tie.

Ansatte ved Hospital nr. 1 ved Kinas medisinske universitet i Shenyang, der Liu Xiaobo ble behandlet for leverkreft, visste ikke hvem nobelprisvinneren var. Jorgen Lohne / JL

Under tittelen «Slik kjøper Kina taushet fra verdens menneskerettighetskritikere» slår Hongkong-avisen South China Morning Post fast at Kina ved hjelp av sin rikdom, makt og økende internasjonale innflytelse lykkes med å få det aller meste av utenlandsk kritikk av landets menneskerettighetsbrudd til å forstumme. I stedet for å provosere verdens nest største økonomi og en stadig mer innflytelsesrik global partner holder verdens ledere munn.

Ellers blir det reaksjoner:

– Fremmede land har ingen rett til å komme med upassende bemerkninger, sa kinesisk UD-talsmann Geng Shuang dagen etter Liu Xiaobos død. Han gikk til frontalangrep på Den norske nobelkomités tildeling av Fredsprisen i 2010 og gjorde det klart at «visse land» – les Frankrike, Tyskland og USA – ville få klar melding om Kinas vrede over støtteerklæringer til Liu i den aller siste fasen av hans liv.

Fritt frem for mer undertrykkelse

Når Kina i økende grad slipper å bli utfordret av andre land på sine menneskerettighetsbrudd, legges også forholdene til rette for at Beijing uforstyrret kan fortsette sin brutale nøytralisering av brysomme opposisjonelle:

  • Blant de mange som fortjener ikke å bli glemt, er uigur-talsmannen Ilham Tohti, dømt til livstid i fengsel etter å ha provosert Beijing ved å oppfordre til mer human politikk overfor regionen Xinjiang.
  • En annen er menneskerettighetsadvokaten Wang Quanzhang som fortsatt er sporløst borte, etter at han for to år siden ble arrestert sammen med et stort antall kolleger.

Kinas eksempel kan få globale konsekvenser

I tillegg til modige enkeltpersoners skjebner står viktige prinsipper på spill, særlig dersom tausheten om Liu Xiaobo og andre forfulgte opposisjonelle kan oppfattes som vilje til å godta at Kina har rett til sin egen definisjon menneskerettigheter.

Hva kan bli konsekvensen av ikke å holde i hevd overfor Beijing-regimet at grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, er universelle?

Løper vi ikke med det en stor risiko for at menneskerettighetenes allmenne gyldighet vil bli stadig mer undergravet – over hele verden?

Les mer om

  1. Liu Xiaobo
  2. Kina
  3. Menneskerettigheter
  4. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Vi har plassert oss selv i skammekroken. Vi har latt oss skremme til selvutslettende taushet

  2. VERDEN

    Venner av Liu Xiaobo: Skuffet over den norske regjeringen

  3. VERDEN

    Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol»

  4. KRONIKK

    Liu Xiaobo var kjerne i den historisk vanskelige Norge-Kina-konflikten. Hva skjer nå som han er død? | Henning Kristoffersen

  5. DEBATT

    «Det blir galt å spille Kina-kortet i debatten om hvem som kan sitte i Nobelkomiteen»

  6. POLITIKK

    EU ber Kina løslate kreftsyk fredsprisvinner umiddelbart – slik gikk det da vi spurte statsministeren om hun er enig