Kommentar

Hvor gikk det galt, Erna Solberg? | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Erna Solberg kjemper for sitt politiske ettermæle. Pedersen, Terje / NTB scanpix

Ultimatumet om bilavgiftene kan ende som en historisk tabbe av statsminister Erna Solberg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Historien kan bli fortalt som dette: 500 millioner kroner i reduserte bompengesatser veltet det borgerlige samarbeidet. En skarve halv milliard, godt under en promille av statsbudsjettet, en bagatell - veltet Erna Solbergs drøm om stødig borgelig samarbeid og samling.

Nå vet vi ikke om det blir slik, men tirsdag var det en mulig utgang. For det er inne i denne bilpakken at Solbergs eventuelle fall og Samarbeidsavtalens oppløsning vil bli forklart i ettertiden. Det hjelper ikke at saken er mer sammensatt, og at innledningen her lukter av Venstre-spinn.

Den store tabben var bilultimatumet som Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H) presenterte for snart to måneder siden, uken før budsjettet ble lagt frem. Det kom fordi de fire partiene hadde prøvd å bli enige om et grønt skatteskifte i ett år, uten å lykkes. Hvorfor de skulle lykkes bedre etter at saken ble satt på spissen i form av et ultimatum, fremstår som mystisk.

  • Bakgrunn: Venstre har brutt budsjettforhandlingene
  • Støre: – Det er en veldig alvorlig situasjon

Frp er lei av Venstre

Venstre har hatt et ønske om å åpne opp bilpakken, slik at de kunne forhandle om innretningen på avgiftene og kompensasjonene. I deres verden blir det absurd å kompensere bilistene for økninger i bensinavgiftene med lettelser som gjør det akkurat like attraktivt å kjøre. Venstre vil flytte avgiftskronene for å fremme miljøvennlige biler.

For Frp har det vært tilsvarende uaktuelt å gi Venstre en åpning inn i bilpakken. Frp risikerer problemer med sine velgere - noe Carl I. Hagen målbærer godt - hvis de rører pakken. Avgiftsøkningen som ligger der allerede har tross alt vært et stort steg for partiet, som har felt en regjering på bensinavgift en gang før. Frperne opplever at partiet har strukket seg svært langt.

Motviljen mot å gi etter for Venstre skyldes også at kjemien mellom Venstre og Frp er blitt stadig dårligere. Relasjonen mellom topplederne er noenlunde god, men ute i fylkene er det verre. Flere Frpere forteller at de er lei av at Venstre-folkene håndterer seire så dårlig, at de feirer ved å ydmyke Frp. Det er i hvert fall slik det oppleves. Denne gangen har Frperne bestemt seg for å ikke gi Venstre den gleden, og de firer ikke en millimeter.

Jokeren Hareide

Det setter KrF og Knut Arild Hareide under desto større press. Han og partiet trives i rampelyset, men kunne nok tenke seg å være de neste dagene foruten. KrF kunne funnet sammen med Regjeringen, men gjør det neppe uten Venstre. Få tror at KrF vil konkludere på en annen måte enn Venstre, som brøt forhandlingene, under gruppemøtet onsdag. I så fall er Samarbeidsavtalen så godt som død.

Presset på Hareide kommer til å fortsette frem til mandag, da Stortinget skal stemme over budsjettet. Der kan KrF redde Regjeringen, selv om de ikke stemmer primært for budsjettet. KrF kan stemme sekundært for et KrF-tilpasset budsjett, supplert med godbiter som er vanskelige å si nei til.

Valgtaktisk ragnarok

En ting er budsjettet og høsten 2016. Politikerne som forhandler nå, ser lenger frem. De ser til valgkampen i 2017, og det er et problem i seg selv. Men selv om et budsjettmirakel skulle inntreffe, at Samarbeidsavtalen skulle gjenoppstå, og Frp og Venstre finner sammen i 12. time, er historien om det borgerlige samarbeidet langt på vei ødelagt. Dette vil de fire partiene bli minnet om neste sensommer og høst:

  • KrF vil streve med å være den eneste budsjettstøtten til en regjering der Frp sitter, og vil få kritikk fra alle kanter. Prisen kan bli høy blant velgerne, noe som blir en del av partiets vurdering onsdag. Gitt at den borgerlige firepartisamlingen uansett ser ut for å gå mot slutten, kan KrF resonnere seg til at det har liten hensikt å bli med skipet til bunns.
  • Venstre tenker også på neste år, men er delt. Venstre-folkene er enige om at Regjeringen er for passiv i arbeidet med Paris-avtalen, men de er ikke enige om hvorvidt en skroting av Samarbeidsavalen er det beste nå. Hvilket styringsalternativ skal velgerne se dem i, der Venstre får gjennomslag for mer av sin klimapolitikk? Et brudd er dypt alvorlig for Venstre, men den politiske sjelen skal også overleve en valgkamp.
  • Frp kan vinne slaget, men tape krigen. Det hjelper lite å holde seg hard for en bilpakke hvis regjeringsprosjektet ryker. Selv om det ikke er Frp som bryter ut, vil bilultimatumet henge ved partiet. Et parti i en mindretallsregjering kan ha noen absolutter, men ikke så omfattende ultimatum på tvers av støttepartienes interesser. Tre år i regjering er ikke mye å skryte av.
  • Den som aksepterte ultimatumet, og var med på det, heter Erna Solberg. Hun klarte bragden det var å samle de fire partiene før valget i 2013. Hun klarte å lose dem sammen gjennom tre statsbudsjett, flyktningskrise og akutt fall i oljeprisen. Men hun kan ryke på at Regjeringen ikke har klart å sannsynliggjøre større utslippskutt de neste årene, og et ultimatum som først og fremst provoserte.

De neste dagene kjemper en ellers så flegmatisk statsminister for sitt politiske liv og ettermæle. For uansett hvor kantete de andre partiene har vært, er det statsministeren som har som sin viktigste jobb å holde dem sammen.

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Statsbudsjettet
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Siv Jensen
  6. Venstre (V)
  7. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Bondevik: – Frp har satt sin regjeringssjef i en ganske håpløs situasjon

  2. KOMMENTAR

    Består Erna Solbergs lederskapstesten? | Trine Eilertsen

  3. KOMMENTAR

    Venstre jobber for et klimapolitisk skippertak. Det kan velte samarbeidsavtalen.

  4. POLITIKK

    Nå kjemper Erna Solberg for sitt ettermæle

  5. POLITIKK

    Setningen som reddet budsjettet i fjor, ble Solbergs snubletråd i år

  6. POLITIKK

    Åtte grunner til Erna Solberg blir sittende tross budsjettbruddet