Uroen etter Benjamin | Harald Stanghelle
Er litt rasisme noe å være redd for? Trekker vi på skuldrene der vi før ville blitt opprørte? Da skjønner vi ikke rasismens kraft.
Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.
I dag bisettes Marit Hermansen fra HL-senteret på Bygdøy. Den 63 år gamle læreren fikk livet snudd på hodet av en skjebnetung blanding av rasisme og tilfeldigheter. En januardag i 2001 drepte nynazister hennes 15 år gamle sønn Benjamin. Et rasistisk motivert knivdrap på Holmlia som ikke bare rystet, men som også mobiliserte en hel nasjon.
For langt de fleste av oss er minnene om denne tragedien falmet. Det samme er alle de velmente forsikringene om at rasismen aldri skulle få noe som helst rom her hos oss.
Les hele saken med abonnement
