Kommentar

Som å bli geipet til

  • Erlend Loe
    Erlend Loe
    Filmanmelder og forfatter
Bør man ikke kreve at fornærmelser har en viss kvalitet før man lar seg provosere? Det mener Erlend Loe.

Bør ikke ytringer ha en viss kvalitet før de kan ha reell injurierende kraft?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Høsten 1988 sto det folk utenfor Prinsen Kino i Trondheim og delte ut løpesedler da jeg kom ut etter å ha sett Martin Scorseses The Last Temptation of Christ . Willem Dafoe spilte en litt annen Jesus enn den vi kjenner fra evangeliene, — en Jesus med kjødelige lyster. Harvey Keitel spilte Judas, David Bowie Pontius Pilatus. Mange kristne var opprørte, noen var rasende. Scorsese mottok dødstrusler. Filmens kvalitet var det lite å si på. Budskapet var kontroversielt.

Sprudlende harselas

I 1979 kom Life of Brian . Det er den eneste Monty Python-filmen som i tillegg til å inneholde høyt kvalifiserte vitser og tøv, også har en viss politisk og ikke minst religiøs brodd. Såpass brodd, faktisk, at filmen først ble holdt tilbake her i landet og deretter frigitt med 18-årsgrense og med enkelte tilpasninger i forhold til den originale versjonen. Filmen fremstår i dag som en sprudlende harselas med kristendommens opphav og strukturer. At den er, og for alltid vil være, sårende for troende kristne, er det ingen tvil om. Dødstruslene florerte etter premièren. Som blasfemisk verk er filmen vanskelig å overgå. Som komedie nevnes den rett som det er på lister over beste noensinne innen genren.

Mel Gibsons The Passion of the Christ (2004) omhandler Jesus’ siste timer på jorden og er en voldsfest som har blitt anklaget for å være ute etter å klebe deler av skylden for Kristus’ død på jødene. I hvert fall gjorde den lite for å forsone katolikker og jøder. Folk var fornærmet og sinte. og det var sterke følelser i luften en god stund etter premièren. Man kan mene mye rart om Mel Gibson, men han er relativt grundig når han lager film. Språkene i filmen var latin og arameisk. Visuelt og på andre måter er den en gjennomført profesjonell produksjon, selv om den neppe noensinne havner på andre lister enn listen over filmer med god inntjening som samtidig har høyeste aldersgrense, der ligger den til gjengjeld på toppen.

Leter man litt rundt, vil man oppdage overraskende titler på listene over blasfemiske filmer. På nettstedet hollywoodandgod.com advares det for eksempel mot både Hannah Montana: The Movie, Monsters vs. Aliens, Coraline, Harry Potter og Slumdog Millionaire og mange andre.

Bisarr produksjon

Så til det som er stridens kjerne nå om dagen. Innocence of Muslims . Den fremstår som en svært bisarr produksjon. De fjorten minuttene som ligger ute på YouTube er av så alarmerende dårlig kvalitet når det gjelder skuespill, kostymer, sminke, scenografi og tekst at opphavsmannen med nød og neppe hadde fått bestått karakter i mediefag på en norsk ungdomsskole. Mye av dialogen i filmen virker å være manipulert etter innspilling. Manuskriptet (som kan leses her: http://www.documentcloud.org/documents/433737-desert-warrior.html#document/p2) er fantasiløst og burde være totalt ubehjelpelig, selv som provokasjon. Tittelen er Desert Storm, profeten kalles George og gjør en rekke ting som er ment å sverte islam. Det hele er så barnslig og dumt at det omtrent tilsvarer å bli geipet til av et borskjemt og ufordragelig barn.

Et minimum av intelligens fra avsenderen burde være obligatorisk for at en ytring skal oppnå injurierende kraft.

Les mer om

  1. Kultur