Kunstneren Ari Behn har gjort norsk kulturliv både mer tolerant og fargerikt | Cecilie Asker

Ari Behn portrettert i California i vår.

Ved å bryte grenser og gi store drømmer et ansikt har Ari Behn utvidet toleranserammene i norsk kunst- og kulturliv.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Kreativ, drømmende, dandy, pompøs, hjertevarm, forfengelig, nysgjerrig, fargesprakende, inderlig og engasjert. Det er bare noen av adjektivene som er blitt brukt for å beskrive den avdøde kunstneren Ari Behn det siste døgnet.

Helt siden han gjorde sitt inntog i norsk kulturliv, med den kritikerroste debuten Trist som faen i 1999, har han skilt seg ut. Både i fremtoning og sitt syn på kunstnerrollen. Det var noe uvant over hans udelte og høylytte glede over å få en sekser i VG for debutboken sin. Et terningkast han for øvrig tatoverte på overarmen.

Les hele saken med abonnement