Kommentar

Pengestøtten som forsvant

  • Ingunn Økland. Hovedanmelder og kommentator

Foto: Inge Grødum

Regjeringen vil fjerne statsstøtten til Islamsk Råd Norge. Landets 785 trossamfunn burde få samme beskjed.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Norge er det vanskelig å drive religionsdialog iført nikab. Derfor var det flere muslimske trossamfunn som reagerte da Islamsk Råd Norge (IRN) ansatte Leyla Hasic som kontormedarbeider. Etter flere ulike uoverenstemmelser også med Kulturdepartementet, foreslår nå Linda Hofstad Helleland (H) at rådet skal miste statsstøtten.

Saken skal til behandling i Stortinget, og den bør få flertall. Premisset for pengestøtten har hele veien vært at IRN skal fungere som en «brobyggerorganisasjon og dialogpartner» for både trossamfunn og sivilsamfunn.

Hvor skal grensen gå?

Bildet blir mer komplisert dersom man utvider perspektivet. Islamsk Råd er en organisasjon som representerer en hel klynge av trossamfunn. Spørsmålet er om staten nå vil gå videre og se nærmere på hvilke verdier som preger disse og andre trossamfunn. Hvor skal grensen i så fall gå? Er det akseptabelt at en menighet undertrykker kvinner eller praktiserer kjønnssegregering på offentlige møter? Hva med menigheter som oppfordrer til arrangerte ekteskap?

Det vil være nærmest umulig for myndighetene å holde kontroll med slike verdibaserte valg i tros- og livssynssamfunn. På et prinsipielt nivå utfordrer det også religionsfriheten.

Ikke desto mindre er Norge i ferd med å bevege seg i denne retningen. Det blir tydelig når man leser høringsnotatet til ny lov for tros- og livssynssamfunn.

Ikke lenger 785 trossamfunn

Notatet er utarbeidet av Kulturdepartementet og har svarfrist i desember.

Det rommer flere fornuftige forslag. Eksempelvis vil departementet begrense antallet støtteberettigede samfunn.

I Norge er dette tallet absurd høyt - og det vokser raskt. Bare i løpet av det siste året er det registrert mer enn 30 nye trossamfunn, slik at det samlede tallet nå er 785. Til sammenligning er det bare rundt 30 støtteberettigede aktører i Sverige. Kriteriene er strenge med hensyn til både størrelse og historikk.

Verdibasert «oppfølging»

Departementet foreslår å stille strengere krav til både medlemsmasse og historikk. «Et samfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å bli registrert, kunne få vigselsmyndighet og motta økonomisk støtte etter loven,» heter det i notatet.

De nye premissene vil gi en betydelig reduksjon i antallet. Samtidig legger Regjeringen opp til en temmelig arbeidskrevende modell. Ja, høringsforslaget introduserer et helt nytt nivå av statlig kvalitetskontroll, nemlig en verdibasert «oppfølging» av det enkelte trossamfunn.

Kontrollørens umulige oppgave

Kravene er så vagt formulert at det blir fullstendig opp til den enkelte byråkrat eller kontrollør å definere alvorlighetsgraden.

I praksis må kontrolløren være tilstede på interne møter for å kunne avgjøre om et gitt trossamfunn «støtter handlinger som alvorlig krenker andres rettigheter og friheter».

Kontrolløren må kjenne indre forhold og ha store kunnskaper om barneoppdragelse for å vite om trossamfunn «organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige».

Homofil vaktmester?

Støtteberettigede trossamfunn skal heller ikke kunne bryte diskrimineringsloven. På dette punktet dukker det for en gangs skyld opp et konkret eksempel i høringsnotatet. Det heter at samfunnet kan miste statsstøtten dersom det ikke vil «ansette en homofil person i en vaktmesterstilling uten religiøse funksjoner».

Ikke engang dette hverdagslige tilfellet vil det i praksis være en enkel sak for kontrolløren å ta stilling til, all den tid trossamfunnet kan hevde at en annen søker var mer kvalifisert.

Nye runder med dialog

Departementet kommer ikke med et eneste godt forslag til hvordan kontrollørene skal operere. Skjønt, i mangel på hensiktsmessige virkemidler, faller man tilbake på forslitte fraser om nødvendigheten av dialog.

Forslagene til lovendringer søker å bøte på åpenbare problemer med dagens ordning. Gjeldende lov har en generell henvisning til «sømd og moral», men i praksis løper pengestøtten automatisk. Man fyller ut et skjema, og støtten tikker inn. Bare eksplisitte lovbrudd har utløst sanksjoner, men også disse handler stort sett om formaliteter, som juks med medlemsregisteret.

Les også

Les om dommen: Oslo katolske bispedømme må betale tilbake millionstøtte

Hverken den gamle loven eller forslag til ny er tilpasset et moderne, multireligiøst samfunn. Den gamle loven sikrer statsstøtte til samfunn som bryter med sentrale norske verdier. Den foreslåtte, nye loven gir staten en umulig oppgave og åpner for en type kontroll som truer religionsfriheten - også det en norsk verdi.

Gitt begge disse dilemmaene, burde staten overlate trossamfunn til seg selv.

Les mer om

  1. Trossamfunn
  2. Kulturdepartementet
  3. Linda Hofstad Helleland
  4. Nikab

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Ap vil ha kraftig innskjerping av reglene for statsstøtte til trossamfunn

  2. POLITIKK

    Frp presset frem forbud mot muslimske SFO-er

  3. POLITIKK

    Regjeringen vil forby muslimske SFO-er med overnatting. Trossamfunn må ha minst 50 medlemmer for å få statsstøtte.

  4. POLITIKK

    Ny sak frustrerer Frps stortingsopprørere: – Begeret er fullt

  5. NORGE

    Islamsk Råd i møte med Kulturdepartementet om statsstøtte

  6. NORGE

    Jehovas vitner skal fortsatt få statsstøtte