Kommentar

Helt absurd når palestinerne ber Putin om støtte

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
En palestinsk kvinne passerer en gruppe fra de israelske sikkerhetsstyrkene i en gate i Jerusalems gamleby i påskehelgen.

President Vladimir Putins støtte i striden på Tempelhøyden er dårlig nytt – for palestinerne.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det meste på det lave fjellpartiet i Jerusalem som kalles Haram-al-Sharif/Tempelhøyden, er eksplosivt. Et hellig sted for både muslimer og jøder. Og et episenter for en religiøs spenning som både brukes og misbrukes til å sette fyr på den israelsk-palestinske konflikten.

Slik vi har vært vitne til denne påsken.

Fisker i rørt vann

Sist det skjedde var for et knapt år siden. Da utropte Hamas-styret i Gaza seg som forsvarere av de hellige stedene og sendte et rakettregn over Israel. Israelerne svarte med massiv bombing av Gaza med hundrevis av drepte som resultat. Det tok tid før det igjen ble opprettet en form for normalitet.

Nå har konfrontasjonene blusset opp igjen.

Israel har opplevd en kjede av terroraksjoner, og statsminister Naftali Bennett ga «full handlingsfrihet til hæren, Shin Bet, og alle sikkerhetsstyrker for å bekjempe terroren».

Det var situasjonen før en høytid da muslimenes ramadan og både den kristne og den jødiske påsken kom på samme tid. På sosiale medier spredte det seg rykter om at «Returning to Temple Mount» – en ytterliggående religiøs jødisk bevegelse – planla en påskeofring på det hellige stedet. Israelske myndigheter avviste at noe slikt kunne skje og arresterte også flere medlemmer av den ytterliggående bevegelsen.

Men grunnlaget var lagt for blodige sammenstøt. Her er det mange som fisker i rørt vann. De ytterliggående på begge sider finner hverandre i målet om å bryte status quo. Den innebærer at også jøder kan besøke Tempelhøyden, men ikke utøve sin religion der.

Mye står på spill

Det står mye på spill. I potten ligger både et mulig palestinsk opprør og tapt regjeringsmakt.

Statsminister Naftali Bennetts regnbuekoalisjon mistet nettopp sitt ytterst knappe flertall i nasjonalforsamlingen Knesset grunnet uenighet om religiøse regler. Nå er regjeringen avhengig av støtte fra opposisjonen for å få flertall for sin politikk.

Noen analytikere sammenligner dagens situasjon med den i 2000. Da gjennomførte opposisjonsleder Ariel Sharon et høyprofilert besøk på nettopp Tempelhøyden. Det utløste den andre palestinske intifadaen og banet vei for et israelsk nyvalg der Sharon vant over Arbeiderpartiets Ehud Barak.

«Bennett håper at historien ikke alltid gjentar seg», skriver den israelske kommentatoren Yossi Verter, og legger til at det er «et under at ikke Benjamin Netanyahu har annonsert sitt ønske om å besøke Tempelhøyden».

Økende frustrasjon

Israels regjering har all interesse av å roe ned situasjonen. Det samme har Israels arabiske naboer.

Jordan anklager Israel for å tøye de etablerte reglene for Tempelhøyden, mens Egypt har lagt et sterkt press på Hamas for ikke å skyte raketter mot Israel. Sent mandag kveld skjedde det likevel, med et israelsk bombeangrep som svar noen timer senere.

På palestinsk side er frustrasjonen større enn på svært lang tid – og det sier ikke lite.

Også fordi det russiske angrepet på Ukraina har skjøvet alle andre konflikter nedover på den internasjonale agendaen. Knapt noen har energi til å være opptatt av Palestina.

I Midtøsten er den nye krigen møtt med blandede reaksjoner.

Israel var riktignok med på FN-vedtaket som fordømte invasjonen, men har strategiske grunner for å opprettholde et godt forhold til Moskva. Landet har ikke sluttet seg til de internasjonale sanksjonene, til USAs skuffelse.

Støtte fra Putin

Palestinerne har et ambivalent forhold til det hele. De er tilskuere til at vestlige land kraftfullt samler seg bak sanksjonene mot Russland, mens Israel ikke møter noe tilsvarende for sin okkupasjon av Palestina.

Slikt oppleves som vestlig dobbeltmoral i et palestinsk perspektiv.

Samtidig vil det være en ulykke for palestinerne om man enda en gang havner på feil side i en stor internasjonal konflikt, slik man eksempelvis gjorde under den første Gulfkrigen.

Det kan skje. For mandag snakket palestinernes president Mahmoud Abbas med Vladimir Putin. Den russiske lederen lovet fortsatt forsyninger av hvete og andre varer til Vestbredden.

Avisen Haaretz siterer kilder i Ramallah – der Abbas holder hus – som uttrykker skuffelse over USAs og EUs respons på sammenstøtene på Tempelhøyden. Til gjengjeld får de nå full støtte fra Vladimir Putin.

Absurd om okkupasjon

Herskeren i Kreml fordømte i telefonsamtalen det han kalte den israelske opptrappingen og de israelske styrkenes konfrontasjon med palestinske troende. Så lovet han at Russland vil støtte palestinerne på den internasjonale arena.

I dagens situasjon er et slikt løfte fullstendig verdiløst. Russland er jo strippet for innflytelse i de fora der man kan påvirke USA og EU.

Virkelig absurd blir dette når Abbas i samtalen med Putin ifølge Haaretz understreket «viktigheten av å få slutt på den israelske okkupasjonen av palestinsk område ...».

Det er altså dette palestinernes leder ønsker hjelp til. Fra et Russland som i all sin brutalitet viser frem sine ambisjoner om selv å bli en okkupant.

Les også

  1. En velsignet krig

Les mer om

  1. Israel/Palestina
  2. Jerusalem