Kommentar

Ut i kulden - inn i varmen

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Wenche Lowzow er blant de få som symboliserer det store holdningsmessige hamskiftet samfunnet vårt har gjennomgått, Her er Wenche Lowzow foran Oslo Domkirke 17. oktober 1983 der hun holder opp et anklageskrift som hun har forfattet mot Den norske kirke. Inge Gjellesvik, NTB Scanpix

Wenche Lowzow var pioneren som vant samfunnskampen som gjorde nordmenn friere. I dag bisettes outsideren som ble seierherre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Der og da overdøver gjerne stormen det meste. Først i ettertid tegnes de lange linjenes riss. Da skilles de betydningsfulle fra døgnfluene. Og Wenche Lowzow hører hjemme blant de viktige for vår tid. Hun er blant de få som symboliserer det store holdningsmessige hamskiftet samfunnet vårt har gjennomgått. Slik lyser hennes navn både i vår minoritetshistorie og i den store fortellingen om Norge.

For «i gamle dager» var det ikke slik at seksuelle minoriteter ble akseptert som en helt naturlig del av et mangfoldig samfunnsbilde. Snarere var skammen stor og rettigheter et fremmedord. Stigmatisering fulgte de modige som sto åpent frem. Fordommene hadde gode vekstvilkår.

Slik var det «i gamle dager». Og i tid er ikke disse «gamle dagene» langt unna. Bare noen korte tiår. Likevel var samfunnsklimaet et helt annet. Vi var et folk der definisjonsmakten tilhørte dem som med overbevisning avviste at seksuelle minoriteter hadde en legitim plass i norsk offentlighet.

Ufattelig sensasjon

Dette er det nødvendige bakteppet for å forstå Wenche Lowzows betydning, men også for å ta inn over oss hva dagens minoritetsvennlige Norge vokste ut av. Forandringen kom ikke av seg selv. Den kom fordi noen pionerer orket belastningen det var å tråkke spor for andre. Og i det politiske Norge var det nettopp Wenche Lowzow som tok på seg oppgaven ingen før henne ville ha.

Sensasjonen var da også ufattelig stor da stortingsrepresentant Wenche Lowzow fra Høyre fortalte åpent at hun var lesbisk. Det skjedde i 1979 på et debattmøte på det kjente homostedet Metropol og ble mottatt med sjokk og vantro. For Wenche Lowzow var jo ingen samfunnsstormende rabulist eller flagrende radikaler. Hun var inkarnasjonen av borgerlig ryddighet og streng konservatisme. Rektor og speiderleder. Anti-sosialist og Libertas-alliert. Oslo Høyres pertentlige og lett reaksjonære førstedame. I sum alt det motsatte av eksperimentell livsstil og forbudt kjærlighet.

Derfor hadde det en helt spesiell virkning at det nettopp var Wenche Lowzow som ble den første politikeren som sto åpent frem som homofil. For slik signaliserte hennes livsvalg at dette dreide seg om noe helt annet enn de fordommene som ble knyttet til homofili. Det dreide seg om noe så fundamentalt som ekte identitet - og grunnleggende kjærlighet.

Ut i kulden

Reaksjonene var da også sterke. Noen voldsomme og dypt usaklige. Andre mer avdempet, men med en tydelig brodd mot Wenche Lowzows åpenhet:

«Ingen har fordømt henne personlig, men jeg, og svært mange andre, mener dette burde tilhørt privatlivet,» sa Jan P. Syse, Oslo Høyres daværende formann. Han snakket nok trygt på vegne av den ikke helt tause majoritet.

For om Wenche Lowsow ble renominert på stortingsvalglisten i 1981, ja, så følte hun seg ikke lenger ønsket i sitt eget parti. Noen enkle tall gir henne rett i dette: Før sin modige bekjennelse holdt en populær Wenche Lowzow rundt 60 årlige foredrag i Høyre-regi. Så sank etterspørselen etter henne brått og talende: Mellom 1979 og 1985 ble hun bare bedt om å holde to slike foredrag. Så ville da heller ikke en eneste av Oslo Høyres 34 bydelsforeninger renominere henne på sikker plass til valget i 1985. Og uten støtte i lokalforeningene ble hun selvsagt kastet.

Selv var ikke Wenche Lowzow et øyeblikk i tvil om at hun hadde ofret sin politiske karriere på åpenhetens alter. «Jeg har følt kulden,» som hun formulerte det i et intervju her i avisen i 1985.

Friere mennesker

Men en tapt nominasjonskamp er underordnet den seier Wenche Lowzow og de andre homopionerene kunne innkassere i årene som fulgte. Av disse pionerene er Kim Friele den helt sentrale skikkelsen. Bergenseren som ble 51-åringen Wenche Lowzows frigjørende og store kjærlighet da de nokså tilfeldig møttes sommeren 1977. Og som kysset henne et siste farvel da 90-åringen døde på Geilo for drøye to uker siden.

Det er et eventyrlig livsløp disse to har gått sammen. De har fulgt en nasjon som har skiftet ut et helt sett av holdninger. Et samfunn der et fordømt minoritetperspektiv er blitt alment majoritetshegemoni. En lovgivende forsamling som har gitt homofile rett til å gifte seg. En kirke som nå har kommet etter.

Dette er rett og slett uttrykk for en mentalitetsrevolusjon som har forandret landet vårt til det bedre. Fordi menneskene er blitt friere. Og alt dette fordi noen få modige ikke aksepterte den lammende tesen om at dette bare tilhørte privatlivet, men som tok opp kampen for synlighet, aksept og rettigheter.

I den kampens historie står Wenche Lowzows navn skrevet med spesielt store bokstaver.

Kong Haralds stempel

Så vet alle at dette ikke er kamp som er sluttført en gang for alle. Fortsatt trives fordommene hos oss. Mobbing er dagligdags og også i vår tids Norge kan unge mennesker fortelle om frykten for hva som møter dem når de åpner skapdøren og kommer ut.

Ikke noe av dette skal undervurderes, men det skjer i et helt annet samfunnsklima enn for bare få år siden. Det ble med all overraskende tydelighet illustrert i kong Haralds spesielle tale ved sitt eget 25 årsjubileum nå i høst.

For hvordan var det den lett aldrende monark beskrev sine landsmenn?

«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»

Et mer offisielt stempel på at Wenche Lowzow ble opptatt i seierherrenes forening er ikke mulig å oppdrive.

harald.stanghelle@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Wenche Lowzow (90) er død

  2. KOMMENTAR

    Frank Rossavik etter debatten: – Valget har sporet kraftig av

  3. KOMMENTAR

    Valgkampen hoppet i do og trakk i snoren | Frank Rossavik

  4. KOMMENTAR

    Erna Solberg er forsynt med grønt | Trine Eilertsen

  5. KOMMENTAR

    Oslo Innovation week: "Tinder for viderekomne"

  6. KOMMENTAR

    Trump ute i farlig farvann | Frank Rossavik