Kommentar

På Blaafarveværket i Modum er industrikultur blitt kulturindustri | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås
    Knut Olav Åmås
    Spaltist

Etter 50 år er Blaafarveværket en nasjonal perle – der industrikultur er blitt kulturindustri, mener Knut Olav Åmås. Foto: Trond Tandberg / NTB scanpix

Fra industri til kultur.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kunst og kultur er virkelig integrerte deler av industrimuseet. I noen tiår på 1800-tallet var Blaafarveværket Norges største industriarbeidsplass, og stedet der 80 prosent av verdens produksjon av blåfarge skjedde.

I år feirer museet 50 år og er kåret til «Årets museum». Og det skjer mye nytt der hvert år. Sommersesongen startet der for noen uker siden. Det åtte kilometer lange museet er blitt en favoritt for besøkende.

Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten. Foto: Signe Dons

Reddet av enkeltpersoner

Med den lave status industrikulturminner har hatt i Norge helt frem til i dag, er det grunn til å tro at anlegget ikke hadde eksistert uten seig utholdenhet og tøff kampvilje fra privatpersoner. Det samme gjelder for øvrig Kistefos-Museet på Jevnaker, som ble reddet av Christen Sveaas, og som er en institusjon i internasjonal toppklasse med sin meget kresne skulptursamling. Den vokser hvert år, og sommersesongen startet sist søndag.

Blaafarveværket kunne også vært tapt eller ligget brakk, hvis det ikke var for to enkeltmennesker og deres visjoner og ideer: Ja, for en innsats ekteparet Kjell Rasmus (1933–2000) og Tone Sinding Steinsvik har gjort i tiår etter tiår for å berge og utvikle dette store industrianlegget.

Les også

Kunstnere fortjener større respekt

Når jeg går rundt der og observerer hvor gjennomført og vakkert alt er, er det lett å glemme at absolutt alt er gjort her, spade for spade, bygning for bygning, plen for plen.

Skepsisen til denne grandiose ideen – for det var den – har vært stor og seig. I lokalavisen Bygdeposten 5. mai sa Tone Sinding Steinsvik noe treffende om akkurat dette: «Vi hadde en tanke om hva dette kunne bli, men det er ikke enkelt å formidle en visjon.» Riksantikvaren var lenge eneste offentlige instans som trodde på prosjektet.

Blaafarveværket har alltid vært radikalt og nytenkende, ja, i nærmest uforståelig grad: Å ta vare på et industriminne var én sak, det var ikke vanlig. Enda mer uvanlig var det å fylle anlegget med kunst og kultur og også ta vare på naturen rundt. Denne miksen var noe nytt i Norge.

Les også

Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig

Norsk og nordisk kunst

Men hva er så forbindelsen mellom Blaafarveværket og norsk kunst? Jo, 1880-tallet da norske kunstnere strømmet til for å oppleve naturen rundt Simoa. Frits Thaulow kom først, Edvard Munch var en av mange som fulgte etter.

De årlige sommerutstillingene fra 1978 ble raskt en nasjonal attraksjon. Det startet med Christian Skredsvig, og fortsatte med Harriet Backer, Kitty Kielland, Erik Werenskiold, Nikolai Astrup, Gerhard Munthe og mange flere. Fokuset ble så utvidet til nordisk kunst, med blant andre Carl Larsson og Anders Zorn. Senere, i låven på Nyfossum har vi kunnet se blant andre Synnøve Anker Aurdal, Ida Lorentzen, Peder Balke og Ørnulf Opdahl.

En av årets tre nye utstillinger er «Hjemmets skatter». Malerier fra 1700-tallet og til i dag viser hvordan porselen og annen keramikk har hatt en plass i våre hjem og vårt liv. Kunsten på Blaafarveværket sier ofte mye om historie og samfunn, i år som tidligere år.

Etter 50 år er Blaafarveværket en nasjonal perle – der industrikultur er blitt kulturindustri, i positiv mening.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kunst
  2. Industri
  3. Knut Olav Åmås

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Skal museene kunne skjøtte sitt viktige samfunnsoppdrag, må koronatiltakene komme nå

  2. MENINGER
    Publisert:

    Jeg vet om få som tar flere sjanser og lever med høyere risiko enn kunstnerne.

  3. KULTUR
    Publisert:

    Knut Olav Åmås: Politikerne gjør hovedstaden til et litt mindre godt sted for mennesker

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Både billedkunstnere og en filosof i eksil oppdaget det stille alvoret ved Sognefjorden

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Museene som ikke tør å være modige

  6. KULTUR
    Publisert:

    Dette er utstillingene du bør se i 2019