Kommentar

For bokbransjen er strømming en malstrøm

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Midt på 1980-tallet i Sovjetunionen var det festligere å være statsleder enn dagligvarekunde. Dårlig utvalg fungerte der og da, men er ikke et vinnerkonsept i Norge i 2014. Foto: NTB Scanpiix

En norsk strømmetjeneste for bøker er en helt utmerket idé – så hvorfor får jeg assosiasjoner til Sovjet?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En gang på 80-tallet så jeg et pussig bilde i avisen. Det var tatt et sted i Sovjetunionen, i en dagligvarebutikk. Vareutvalget besto av fire-fem ulike varer. Jeg husker ikke lenger hva, bare at det var totalt ubrukelige greier. Ingenting jeg hadde lyst på. Jeg aldri ville funnet på å gå inn i en butikk med så dårlig utvalg dersom jeg kunne velge noe annet. I 1980-tallets Sovjet kunne de ikke velge. I Norge i dag kan vi det.

Prisverdig initiativ

Jeg heier på Cappelen Damm når de tar initiativ til gode, digitale tjenester. Sendrektighet gjør bransjen sårbar, og forlagene må foreta seg noe før de internasjonale gigantene sluker dem med hud og hår.

Da står vi igjen med et utvalg så hullete som en helsetrøye.

Musikkbransjen har klart det. Etter å ha vandret gjennom en økonomisk ørken i mange år, er interessen for og konsumet av musikk større enn noensinne, og plateselskapene kan igjen legge frem solide årsregnskap. Suksessformelen: Samarbeid.

Saman er ein mindre aleine

Musikkbransjen klarte å samle seg om gode, digitale tjenester. Noen små huller i utvalget er det, men stort sett finner brukerne det de vil ha – i skarp kontrast til hva som ser ut til å bli tilfellet når bokbransjen ikke klarer å samle seg om en strømmetjeneste for bøker.

Gyldendal har sagt nei. De vil ikke være med. Aschehoug, med sine underforlag Oktober og Universitetsforlaget, har fortsatt ikke lukket døren helt, men står foreløpig utenfor. Til sammen har disse en markedsandel på rundt 40 prosent. Da står vi igjen med et utvalg så hullete som en helsetrøye.

Mangler publikumsmagnetene

Jeg har vanskelig for å se for meg at det er liv laga for en norsk strømmetjeneste uten Karl Ove Knausgård, Jo Nesbø, Anne B. Ragde, Dag Solstad, Herbjørg Wassmo, Helene Uri, Tom Egeland, Tomas Espedal, Unni Lindell, Jørn Lier Horst, Cecilie Enger, Frode Grytten, Edvard Hoem, Ingvild Rishøy, Jon Michelet, Johan Harstad, Per Petterson, Tore Renberg, Thorvald Steen, Linn Ullmann eller Kjartan Fløgstad, bare for å nevne noen få av de hundrevis av populære norske forfatterne som ikke vil være tilgjengelig, og da har vi ikke engang begynt å se på utenlandske forfattere.

I 2014 forventer konsumentene tilgang til alt innhold, overalt, hele tiden. Ikke litt innhold. Alt. Det er lenge siden 80-tallet – og Sovjet er historie.

Les også:

  1. Les også

    Nettgigant blir større på ebokmarkedet

  2. Les også

    Bibliotek treng e-bøker

  3. Les også

    Netflix og smartmobiler til tross, vi har aldri brukt mer penger på å se TV

  4. Les også

    Google åpner e-bokhandel i Norge

Les mer om

  1. Kultur

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Vil Netflix overleve strømmekrigen i 2019?

  2. KULTUR
    Publisert:

    Forlagene klarer ikke lage én felles strømmetjeneste for lydbøker

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Ny form for overvåking

  4. KULTUR
    Publisert:

    Stadig flere nordmenn vil ikke betale for musikk

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Er Disney+ verdt pengene?

  6. NORGE
    Publisert:

    Utvalg sier ja til overvåking av all internett- og teletrafikk som krysser Norges grense