Kommentar

Gamle mål. Nye metoder. Ingen friske penger. | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) presenterer Regjeringens nye integreringsstrategi. Tilhørerskaren besto blant annet av Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og en gjeng tømrerelever på voksenopplæringen på Hellerud videregående skole. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«FORSTO DERE HVA VI SNAKKET OM?! ÆLLER BLE DET FOR VANSKELIG NORSK?» utbrøt Erna Solberg plutselig, etter at presserådgiveren hadde takket for oppmøtet.

Statsministeren henvendte seg til de 18 byggeplasskledde mennene som hadde fått reservert sitteplasser på pressemøtet inne på lærerværelset på Hellerud videregående skole. Disse får fagbrev som tømrere gjennom den såkalte Helsfyr-modellen, som Regjeringen nå bruker som eksempel til etterfølgelse. Kort sagt lærer de norsk samtidig som de tar fagbrev.

En smule overrumplet mumlet noen av dem til landets øverste sjef at jo da, det gikk ganske greit å følge med.

Velintegrert trepartiregjering

Det må sies at hvis de virkelig hang med på detaljene i Regjeringens nye integreringsstrategi, er det all grunn til å la seg imponere. Undertegnede hadde selv problemer med å forstå nøyaktig hva det innebærer at såkalte «kombinasjonsklasser som fremsynte kommuner har drevet med, heretter skal få tydeligere forankring hos fylkeskommunen», slik Jan Tore Sanner (H) forklarte.

Regjeringen selv er ganske velintegrert, i den forstand at alle partier skal med når ny politikk skal presenteres. Derfor var kulturminister Trine Skei Grande (V) også til stede på Hellerud. Med Abid Raja på slep, forresten. Grande snakket om hverdagsintegrering og at «de små fellesskapene alltid har størst betydning i våre liv». Her siktet hun muligens til det lille fellesskapet hun selv leder.

Les også

Zeshan Shakar: – Jeg undervurderer alltid hvor lite folk vet om det å vokse opp med minoritetsbakgrunn

Menneskene, ikke systemet

Siv Jensen (Frp), derimot, kom allerede i andre setning til viktigheten av å føre en «restriktiv, bærekraftig og ansvarlig innvandringspolitikk».

Det er den enkelte innvandrer som har ansvaret for å integrere seg, fortalte hun. På godt Frp-sk fremhevet hun alle de strenge tiltakene i strategien. Sosialstønad knyttes til norskopplæring. Obligatorisk kurs om foreldreskap i introduksjonsprogrammet. Mulighet til å holde igjen pass for å hindre at unge sendes til utlandet mot sin vilje.

Også Solberg, da, som snakket direkte til de unge mennene med vernehjelmene og refleksklær. I tråd med dette avsluttet hun med en slags parafrase over tittelen på hennes egen bok: «Dette er en integreringsstrategi der vi er mer opptatt av menneskene og mindre opptatt av systemet».

Teori og praksis

Mennesker, ikke milliarder, altså. Regjeringen er faktisk så lite opptatt av milliarder at de mener at dagens 13 milliarder til introduksjonsprogrammet får holde.

Det følger ikke mer penger til den nye integreringsstrategien. I stedet skal kommuner og fylkeskommuner bruke mindre penger på det som ikke virker, og mer på det som virker.

Det er en fin tanke. Utfordringen består selvsagt å få til dette i praksis. Den tidligere nevnte Helsfyr-modellen er en suksess, men en elevplass koster omtrent tre ganger så mye som i den ordinære voksenopplæringen. Det koster penger å ha norsklærere ute på byggeplasser. Uansett hvor lønnsomt et tiltak er rent samfunnsøkonomisk, må pengene tas fra et sted.

Meningsløse kurs for moro skyld?

Det samme kan sies om en annen av Regjeringens gode ideer. Heretter får kommunene ansvar for at innvandrerne når et gitt ferdighetsnivå i norsk i stedet for bare å tilby et visst antall timer. Det er fornuftig, men trolig dyrere, det også.

Regjeringen har selvsagt rett i at det er et stort potensial for innsparinger dersom kommuner slutter å sende flyktninger og andre innvandrere på kurs og andre tiltak som treffer dårlig og har liten effekt.

Men også dette er lettere sagt enn gjort. Kommunene sender jo ikke innvandrere på meningsløse kurs for moro skyld – det er et resultat av det systemet Norge har bygget opp gjennom et par tiår med integreringspolitikk. Ikke minst statsministeren selv har ansvaret – det var hun som fremmet den nåværende introduksjonsloven i 2002, der dagens introduksjonsprogram ble designet.

Les også

Regjeringen vil bosette flyktninger på vestkanten, ikke i Groruddalen

Én hovedutfordring

Jo da, det er problemer med negativ sosial kontroll, med diskriminering og til en viss grad med segregering og utenforskap.

Men overordnet sett har Regjeringen én hovedutfordring på dette feltet: å få sysselsettingen opp blant førstegenerasjonsinnvandrere.

For å klare dette må kvalifiseringen fungere bedre, og ikke minst må alle beherske norsk. Dette målet har ikke forandret seg særlig siden årtusenskiftet.

Men Regjeringen kommer med noen nye og interessante ideer, selv om finansieringsplanen er optimistisk. Om introduksjonsreformen virkelig lykkes, vil Jan Tore Sanner (H) bli husket som den første ordentlig suksessrike integreringsministeren i Norge.

Da kan man tilgi ham en noe byråkratisk uttrykksform.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Norskopplæring
  3. Innvandring
  4. Integrering

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives