Kommentar

Russlands opptreden i Kertsjstredet føyer seg inn i et kjent mønster. Det gir grunn til bekymring. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Fra Kertsjstredet mellom Svartehavet og Azovhavet, hvor russerne sperret all trafikk etter at tre mindre ukrainske militærfartøy forsøkte å seile gjennom. Mandag var stredet åpnet igjen. Foto: PAVEL REBROV / X03574

I verste fall er søndagens feide starten på en stor russisk militæroperasjon. Problemet er at ingen vet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den militære konflikten mellom Ukraina og Russland har pågått i fire og et halvt år. Søndag kveld havnet den igjen på toppen av den internasjonale agendaen.

Som vanlig hagler beskyldningene fra begge sider, og det er vanskelig umiddelbart å få full klarhet i hendelsesforløpet.

Men videoen der den russiske kystvakten dundrer inn i et lite, ukrainsk militært fartøy, mens besetningen banner og jubler, er oppsiktsvekkende og skremmende. Det gjelder også for Norge og andre land som har Russland som nærmeste nabo.

Det er også verdt å merke seg at Russland åpnet ild under eget flagg på høylys dag, uten å forsøke å kamuflere operasjonen på noen måte, ved for eksempel å utgi seg for å være ukrainske opprørere.

Forsinkelse og forråtnelse

Konflikten over Kertsjstredet har ulmet i mange måneder allerede. To av Ukrainas viktigste havner, Mariupol og Berdjansk, ligger begge i Azovhavet. Den eneste måten å nå dem på er ved å seile gjennom Kertsjstredet, som Russland har hatt kontroll over etter annekteringen av Krim i 2014.

Foto: Anne Gjertsen

I april begynte Russland å gjennomføre omfattende «inspeksjoner» av kommersielle skip på vei til og fra Ukraina med varer. Det har økt import- og eksportkostnadene betydelig, både på grunn av forsinkelsene det fører med seg og fordi ferskvarer regelrett råtner.

Russland har også trappet opp den militære aktiviteten i området etter at den nye broen som forbinder Krim med resten av Russland, ble åpnet i mai i år. Russlands offisielle forklaring er at de skal beskytte broen mot terror og sabotasje.

  • LES OGSÅ: De siste tiårene har vært en gullalder for små land som Norge. Fremtiden kan bli langt verre.

«Hybridkrig»

Det er imidlertid grunn til å tro at Russland også har andre mål, blant annet å svekke den ukrainske økonomien. Flere har pekt på at Krim-broen er så lav at de største skipene ikke lenger kommer igjennom til havnene i Azovhavet. Inntektene ved havnen i Mariupol har falt med 30 prosent, ifølge offisiell data som kanalen RFE/RL har gått tilgang til.

«Dette er et eksempel på at Russland bruker hybridkrig ikke for å knuse fienden, men for gradvis å svekke ham», uttaler John Herbst, direktør i tankesmien Atlantic Councils Eurasia-senter.

Han mener Russlands langsiktige mål er å sikre full kontroll over Azovhavet og gjøre det til en slags russisk innsjø. Opptredenen i Kertsjstredet ligner mønsteret fra tidligere operasjoner, mener Damon Wilson, visepresident i Atlantic Council.

«Hvert enkelt steg trenger ikke være så dramatisk, men totalt sett vinner Russland strategiske seire», sier Wilson, som trekker linjer tilbake til Russlands krig med Georgia i 2008.

Skjermdump fra en video som viser et russisk grensevaktfartøy kjøre inn i et av de tre ukrainske krigsskipene før de ble beskutt og tatt. Foto: Euromaidanpress/Youtube

Farlig usikkerhet

Ingen kan være sikre på hvor langt Russland ønsker å gå denne gangen. Det er ikke gitt at landets mål er å stenge hele Azovhavet for internasjonal skipstrafikk. Det kan også handle om behovet for å «markere revir» i det russerne anser som sitt territorialfarvann – all den tid få land formelt har anerkjent Russlands krav på Krim.

Derfor er det fornuftig at EU og NATO, i tillegg til å kritisere Russland, maner til å redusere spenningene. Det er betimelig å sette spørsmålstegn ved om det er en overreaksjon av Ukrainas president Petro Porosjenko å forsøke å få gjennomført en militær unntakstilstand som følge av hendelsene.

Den store faren er selvfølgelig at all usikkerheten rundt Russlands intensjoner, og den totale mangelen på tillit mellom partene, øker sannsynligheten for fatale feilkalkulasjoner. I verste fall kan det ende med storkrig.

Følg kommentatoren på Facebook for flere analyser.

Les mer om

  1. Russland
  2. Ukraina
  3. Krim
  4. Nato
  5. EU
  6. Øystein Kløvstad Langberg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Denne broen står sentralt i Ukraina-konflikten. Russland har sikret seg full kontroll.

  2. VERDEN

    Krisemøter i Kiev og Moskva i natt. 250.000 soldater satt i full beredskap.

  3. VERDEN

    FNs sikkerhetsråd innkaller Russland og Ukraina til krisemøte

  4. KRONIKK

    Et vellykket Ukraina er i Norges interesse

  5. VERDEN

    Bekymret over eskaleringen i konflikten mellom Ukraina og Russland

  6. VERDEN

    Ukraina nekter russiske menn adgang til landet