Overgriperne er skremmende normale | Trine Eilertsen

Det enkle er å stemple dem som monstre. Det vanskelige er finne dem, stoppe dem og skjønne hvorfor de gjør som de gjør.

En psykolog fortalte meg en gang at et bilde av et rundt barnekinn i profil utløser et ønske om å yte omsorg hos over 80 prosent av oss. Det ligger dypt i oss at barnet skal tas vare på, beskyttes og forskånes fra smerte eller sorg. Også mennesker som kan utføre de grusomste handlinger mot andre voksne – mennesker noen liker å kalle monstre – kjenner på dyp og ektefølt kjærlighet til egne og andres barn. De ville aldri skadet dem.

Men så har vi den lille gruppen som av en eller annen grunn har fått ødelagt dette instinktet. Ikke bare det, de utvikler et behov for å skade barn eller en forvridd tro på at handlingene de påfører barna, ikke er skadelige. For å forhindre at de blir flere, må vi forstå mer av dem. Vi må skjønne hvordan de – som også var små, rundkinnede barn en gang – kunne ende opp som overgripere. Vi må forstå mer av hva som driver dem forbi den ene grensen etter den andre, hvilke verktøy som gjør det mulig. Og vi må skjønne mer av disse fellesskapene som forsterker en trang som aldri skulle fått utvikle seg.

Les hele saken med abonnement