Kommentar

Konservative danser langs høyrepopulismens grenser | Ingrid Brekke

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Innenriksminister Horst Seehofer (CSU), bakerst, strever med hvor grensen skal gå til Alexander Gauland, leder i Alternativ for Tyskland. Foto: HANNIBAL HANSCHKE/REUTERS/NTB scanpix

Ordbruk debatteres intenst på den tyske høyresiden. Hvor går grensen for det anstendige? Og bak synger krigen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sommerens regjeringskrise i Tyskland var et symptom på den nye politiske situasjonen som har oppstått med det ytterliggående partiet Alternativ for Tyskland (AfD) i spill. De konservative strever med grenseoppgangen til høyrepopulistene.

Innenriksminister Horst Seehofer og hans bayerske partikolleger (CSU) har valgt å konkurrere på samme banehalvdel som AfD i håp om å kunne beholde absolutt flertall i høstens delstatsvalg. Konkurransen omfatter ikke minst ordbruk.

Kansler Angela Merkel (CDU) har valgt en annen strategi. Selv om også kristeligdemokratenes asylpolitikk i praksis er blitt beinhard, bruker hun fortsatt den samme rolige retorikken. Hun snakker om individer og mennesker, ikke horder og strømmer.

Tester tøffere språk

Kan kristeligdemokrater og konservative slå høyrepopulistene tilbake ved å bli mer som dem? Det er ikke bare CSU som tror det, også mange i Merkels eget parti tester ut det nye, tøffere språket.

Et eksempel er begrepet «asylturisme», brukt både av CSU og av landbruksminister Julia Klöckner (CDU). Akkurat dette ordet brukte president Frank-Walter Steinmeier som eksempel da han advarte mot forråing av språket nylig.

Bevisstheten om ladede ord er skyhøy i Tyskland, en av mange lærdommer etter nazistenes æra.

Foto: Inge Grødum

Vanskelig nasjonalromantikk

Et annet ladet ord er “Heimat”. Ordet betyr “hjem” eller «hjemsted», men med sterkere vekt på tilhørighet enn våre ord.

Lesere over femti husker kanskje den lange historiske TV-serien «Heimat», vist på NRK. Den serien er langt unna klisjeene som dyrkes i de fleste «Heimat-filmer», en hel sjanger der innholdet kan oppsummeres slik: Et menneske vender tilbake til sørtysk landsby etter å ha prøvd livet i storbyen. Her oppnås kjærlighet og lykke i billedskjønn natur blant innbyggere i lederhosen og dirndl.

Selv fikk jeg naziassosiasjoner da jeg først oppdaget sjangeren og måtte bli streng mot meg selv: Skal ikke tyskerne få romantisere natur og landlig idyll som andre folk? Jo, selvsagt.

Minister for «Heimat»

Men mange tyskere føler et lignende ubehag, slik det har vært synlig i debatten etter at nettopp Seehofer kalte seg «Heimat-minister» da han tiltrådte. Formelt er han altså “minister for innenriks, bygg og Heimat”.

Skeptikerne anser at ordet innebærer en nostalgisk lengsel etter en eksklusivt tysk fortid. Det er dermed en del av en glidende språklig overgang som baner veien for en type nasjonal tenkning som har vært tabu siden krigen.

Andre mener at Heimat og andre «patriotiske» ord ikke bør overlates til ytre høyre. Velgerne vil ha røtter, tilhørighet og lokal romantikk, og det må de få fra flere enn ekstremister. For eksempel har De grønne forsøkt seg med å kalle Europa sitt «Heimat».

En «Heimat»-strategi kan ha gjort susen i nabolandet Østerrike. Da president Alexander Van der Bellen (tidligere De grønne-politiker) med nød og neppe vant over sin høyrepopulistiske motkandidat i fjor, sikret han seieren ved heftig bruk av Heimat-begrepet og naturromantikk fra sitt hjemsted i Alpene. Det fortalte hans valgkampleder til Der Spiegels podkast Stimmenfang i vår.

Drømmen om landlig idyll. Her tar bønder tar kyrne hjem fra beite i Bayern. Foto: MICHAEL DALDER/REUTERS NTB scanpix

Er tyskerne nasjonalist-alkoholikere?

Forfatteren Thea Dorn har nettopp kommet med boken «Tysk, ikke treig. En guide til en opplyst patriotisme». Her hjelper hun leseren til å gå opp grensene mellom anstendig stolthet og skadelig nasjonalisme.

  • Hva er typisk tysk? Her kan du lese om Thea Dorns bok «Den tyske sjelen»

For er det slik Süddeutsche Zeitungs profilerte kommentator Heribert Prantl skrev, at tyskerne er som tørrlagte alkoholikere: Gi folket noen dråper AfD og det ender i katastrofe?

Nei, det ligger ikke noe særskilt i tyskernes DNA som gjør at nasjonalismen må utarte, skriver Dorn. Så lenge man er åpen om fortiden og ærlig om hvor man kommer fra er ikke patriotisme farlig.

Hvis tyskerne leter etter hva de kan være stolte av, bør det bevisste forholdet til nazitiden stå langt oppe på listen. Å anse ordvalg og måten vi snakker om (og til) våre medmennesker på som vesentlig, er en del av dette.

– Må lære av vår historie

Knapt noen har uttrykt det klarere enn Wolfgang Schäuble (CDU). Etter årene som finansminister har han som parlamentspresident den krevende oppgaven å holde AfD i ørene.

Uenighet er sunt for demokratiet, og når uenigheten er stor, er behovet for å følge reglene størst, påpekte han etter at AfD igjen hadde brutt debattreglene:

– Det tilhører vårt ansvar å lære av vår historie hvordan ansvarsløs krangel kan lede til hat og en eskalering av vold. Vi må være måteholdne, slik at vårt politiske og samfunnsmessige klima ikke forgiftes.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Angela Merkel
  3. Populisme
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    En tre år gammel krise kan felle verdens mektigste kvinne

  2. VERDEN

    Et islam-sitat og et kors satte valgkampen i Bayern i brann. Det kan endre Tyskland og Europa.

  3. VERDEN

    Angela Merkels regjering vakler. De neste dagene vil vise om kamphanene fra Bayern tar maktkampen helt ut.

  4. VERDEN

    Ursula von der Leyen blir første kvinne i EUs gjeveste toppjobb

  5. KOMMENTAR

    Kan USA lære av Tyskland i oppgjøret som må tas med egen historie?

  6. VERDEN

    Grensegjerdene reiser seg igjen midt i Europa. Det grenseløse EU er i ferd med å dø.