Kommentar

Ung, ufør og uten arbeid | Hadia

  • Hadia Tajik
    Stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet

Mange som blir unge uføre lever et liv de ikke selv har valgt. Barndommen kan ha vært preget av negative erfaringer i et utrygt og truende miljø, skriver Hadia Tajik. Signe Dons

Flere unge står utenfor arbeidslivet. Stadig flere av dem er erklært uføre. Det får konsekvenser for resten av livet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi kan alle bli uføre. En sykdom eller skade kan snu opp ned på livet vårt og gjøre at vi ikke lenger kan jobbe. Likevel kan vi være trygge på at hele eller deler av inntekten vil erstattes av en fast stønad fra folketrygden.

Men uføretrygd betyr også at muligheten vil være så godt som borte for at vi på noe tidspunkt i livet igjen vil få egen inntekt, eller oppleve den mestringen, det fellesskapet eller selvstendigheten som en jobb kan gi. Det betyr at dårligere økonomi, inkludert pensjon, færre muligheter til inntektsutvikling og å realisere det vi drømmer om.

For samfunnet betyr det at arbeidstagere, ledere og gründere trer ut av arbeidslivet. Vi går glipp av deres kreativitet, arbeidsvilje og evne til å skape og forvalte økonomiske verdier.

Men hva om du blir ufør allerede før du er ordentlig etablert i arbeidslivet? Det er nettopp dette som er i ferd med å skje med stadig flere i Norge. De siste fem årene har vi sett en eksplosiv økning i unge på uføretrygd. Det er blitt 50 prosent flere, eller fire nye i alderen 18–29 år på uføretrygd hver eneste arbeidsdag.

Akkurat nå er dette et av de viktigste og mest bekymringsfulle utviklingstrekkene i det norske samfunnet.

Forklaringene på økningen er få, men tallene viser at særlig andelen unge med psykiske lidelser har økt markant.

Uten potensial?

Det bør være lett å kombinere uførhet med arbeid, dersom man har evne til å jobbe for eksempel 40 eller 20 prosent. Men til tross for at de fleste er enige om dette, så er det i dag bare 500 av de 16.000 unge uføre som har såkalt gradert uføretrygd. Dette er en helt marginal andel.

Ordningen med gradert uføretrygd er ikke for alle. Unge som er syke eller har skader må selvsagt få de ytelsene og den hjelpen de trenger. Men ingen skal få meg til å tro at alle de øvrige 15.500 unge er fullstendig uten potensial for å være i jobb. At de mangler evne, kompetanse eller lyst til å tjene egne penger og skape økonomiske verdier for fellesskapet.

Vi har ikke en sterk nok kultur for å se at medarbeidere med sykdom eller lidelser, og som lærer å mestre dem, også bærer en livserfaring som kan gjøre arbeidsfellesskapet sterkere, skriver Hadia Tajik. ILLUSTRASJONSFOTO: Elvira Koneva / Shutterstock / NTB scanpix

Svært mange ville hatt glede av å bruke det de måtte ha av arbeidsevne til å jobbe og være en del av et arbeidsfellesskap. I dag finnes det ikke veldig mange arbeidsplasser som tilrettelagt for situasjonen deres. En del av tilretteleggingen må være praktisk. Men mye av det handler om mentale barrierer hos arbeidsgivere, som forestiller seg at det vil kreve for mye av dem å ansette en som har fått redusert arbeidsevne.

Les også

Kjersti Storrøsten deler sin personlige erfaring: Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende

Litt syk, litt frisk

Arbeidslivet vårt er i for stor grad tilpasset en gjennomsnittsarbeider som egentlig ikke finnes. En som er syk når hun er syk, og frisk når hun er frisk. Ikke en som er delvis frisk og delvis syk, eller som lever med en kronisk plage i beina uten at det hindrer ham i å bruke hodet.

Da Agderforskning gjennomførte en intervjubasert studie i fire fylker om unge uføre, ble det fra nær sagt samtlige informanter lagt vekt på at arbeidslivet har endret seg og stiller stadig flere krav til kompetanse. Alt fra språk til digitale og sosiale ferdigheter, i tillegg til spesifikk fagkompetanse.

Det påpekes også at kultur har betydning for om unge uføre kommer i jobb: Hvor viktig er det å fremstå som «vellykket» etter satte og tradisjonelle kriterier, og hvor stort rom er det for å være litt annerledes?

Arbeidslivet vårt bør anerkjenne den tilleggskompetansen det noen ganger kan gi å være nettopp annerledes. Som å leve med kroniske plager: Du lærer å balansere livet ditt, strekker deg akkurat nok til å få unna det viktigste, men kjenner igjen det mørke hullet du kan falle ned i om det blir for mye. Du tvinges til å finne kreative løsninger på hvordan du skal gjennomføre tunge løft når kroppen egentlig ikke orker. Du blir flinkere til å se kolleger som går gjennom en tøff tid, fordi du har vært der selv.

Vi har ikke en sterk nok kultur for å se at medarbeidere med sykdom eller lidelser, og som lærer å mestre dem, også bærer en livserfaring som kan gjøre arbeidsfellesskapet sterkere.

Les også

Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette

Endring

Det finnes ikke enkle løsninger på hvordan vi skal få flere unge med uførhet i jobb. Men det er åpenbart for mange som går direkte fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til full uførhet. Noe av løsningen handler derfor om å styrke arbeidsrettingen for dem som mottar arbeidsavklaringspenger. Noe handler om å bruke lønnstilskudd mer aktivt, der det offentlige er med på å redusere risikoen ved å ansette unge med en sykdom eller skade. Men tiden er også moden for å tenke helt nytt.

I Arbeiderpartiet har vi foreslått en jobbgaranti for alle unge født etter 1990 og med arbeidsevne, men med én eller annen grad av uførhet. Det betyr at etter endt tid på arbeidsavklaring eller andre ordninger, for å bygge kompetanse til å stå i jobb, må disse ungdommene ha garanti om jobb. Det er ikke bare et gode for dem, det er et gode for oss alle at alles arbeidsinnsats gir resultater.

Arbeidslivet vårt er i for stor grad tilpasset en gjennomsnittsarbeider som egentlig ikke finnes. En som er syk når hun er syk, og frisk når hun er frisk, mener Hadia Tajik. Signe Dons

Vårt forslag forutsetter at det inngås avtaler mellom stat, kommune og private om stillinger som garanterer unge uføre med restarbeidsevne en plass i arbeidslivet. Vi vil gjøre det lettere og tryggere for både det offentlige og næringslivet å satse på en lokal ung mann eller kvinne, som kanskje har psykiske plager eller tilpasningsproblemer.

Dessverre har vi foreløpig ikke fått gjennomslag for dette.

Les også

Hadde jeg vært friskere, ville jeg tatt en hvilken som helst jobb. Først og fremst av økonomiske årsaker, men også for å slippe å ha mer med NAV å gjøre, skriver Tore Beito

Det starter tidlig

Mange som blir unge uføre lever et liv de ikke selv har valgt. Barndommen kan ha vært preget av negative erfaringer i et utrygt og truende miljø. En vanskelig oppvekst kan forflytte seg til skolen og utløse sosiale eller psykiske problemer. Det kan igjen gi rusmisbruk, angst og spiseforstyrrelser eller tilpasningsproblemer.

Dersom vi skal stoppe en videre vekst i unge uføre, må vi gripe fatt i dette mye tidligere. Barn må bli sett. Opplever de fiendtlighet, skam og utrygghet i stedet for oppmuntring, toleranse og aksept, kan det sitte igjennom hele livet.

Barnehager og skoler må ha kompetanse til å forstå hva barna har med seg i bagasjen på vei inn barnehage- og skoleporten. Ofte kan dårlige skoleprestasjoner eller konsentrasjonsproblemer bunne i traumatiske opplevelser eller krevende familieforhold.

Så må vi også erkjenne at de fleste unge uføre allerede har hatt svært mange fagfolk involvert i livene sine. Det offentlige må i mindre grad jakte på diagnoser og vedtak, og i større grad skjønne hva som ligger bak den situasjonen unge uføre har kommet i.

På den måten kan vi hindre veksten i antall unge uføre. Vi kan gi hver av dem flere muligheter til å nå sitt fulle potensial, og gi samfunnet vårt gleden av å bruke deres kompetanse og arbeidsvilje.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Uføretrygd
  2. Arbeidsledighet
  3. Sykefravær

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Får ikke flere uføre i jobb og får ikke flere uføre til å jobbe på si

  2. POLITIKK

    Høyres programkomité foreslår «helsejustert» lønn å beholde delvis uføre i jobb

  3. KRONIKK

    Han solgte våpen i Orderud-saken. Etter år med rus og kriminalitet var uførhet neste steg. Så fikk han en sjanse.

  4. MENINGER

    Når ulikhetene gror

  5. DEBATT

    Antall unge uføre er for høyt og må ned. Men Arbeiderpartiets jobbgaranti er nok en garanti uten innhold.

  6. DEBATT

    Den sikreste veien mot uførhet er å vise at du ikke fungerer